Om kjerringråd og ligge med pute under rumpa..

I årene som ufrivillig barnløs så har vi (les hovedsakelig jeg) prøvd titalls med forskjellige kjerringråd (og andre gode råd) som skulle hjelpe oss å bli gravide..

I noen perioder har jeg hatt opp til fem-seks kjerringråd som ble fulgt hver eneste dag..
For å liste opp noen av kjerringrådene så har jeg blant annet:

• Drukket grapejuice og slimløsende hostesaft.
  Dette skal visstnok hjelpe fordi eggløsningsslimet blir tynnere og da kan spermen lettere svømme inn (?)
  Jeg vil forresten annbefale at man drikker juicen før hostesaften, fordi kombinasjonen hostesaft + grapejuice smaker ikke like godt. (Grøss) Jeg kan også legge til at jeg fikk masse slim, og det kjentes ut som jeg var konstant våt. (Takk for den beskrivelsen, tenker sikker du)
• Diverse vitaminer som jeg ikke husker navnet på.
  Vitaminene skulle hjelpe mot flotte eggstokker, egg av god kvalitet, eggløsning, sædproduksjon (selvsagt mannen som tok de vitaminene) osv..
  Kjøkkenbenken såg ut som et apotek tiltider.
• Doggystyle.
  Denne kjente stillingen skulle helt klart være best fordi mannen kom lengst mulig inn i kvinnen og dermed fikk spermen mindre vei å svømme...
  Jeg trenger vell ikke å kommentere dette punktet ytterligere?
• Få orgasme samtidig som mannen.
  Skulle vist nok hjelpe fordi livmoren trekker seg sammen og da renner spermen lettere inn.
  Jada..
  
• Ligget med beina høyt opp mot veggen, og  pute under rumpa  etter sex. Yes, I did!
  Dette skulle hjelpe fordi spermen ikke skulle renne så fort ut av meg. Slik kunne jeg forøvrig ligge i opp mot 15 minutter. (Viktig at alt renner innover og ikke utover, sant?)
  Sikkert et komisk øyeblikk for mine kjære å se, og nok veeldig uromantisk.
• Sex annen hver dag. (Fordi spermen blir av beste kvalitet da)
  Mellom oss så syns jeg at det var helt greit å ha sex annen hver dag når vi hadde prøvd å bli gravid i noen måneder. Jeg kan bare snakke for meg selv: Men å ha sex hver eneste dag frem mot eggløsning kan faktisk være ganske slitsomt, og sexen blir nesten ikke noe koselig tilslutt.
  Jaja kjære, skynd deg å kom nå så blir vi ferdig med det.. (Man sier jo selvsagt dette over skulderen, i og med at det er doggystyle som gjelder..)
  Romantisk eller hva?
• Måle kroppstemperaturen min hver enste morning for å sjekke når eggløsning kom osv.
  Egentlig ganske genialt, men også stressendes til tider. Mener å huske (dette er jo en syv år siden jeg gjorde) at man burde måle samme tid hver dag, og jeg er ingen morgenfugl når jeg har fri for å si det sånn..
• Jeg var på en alternativmesse en gang og kjøpte en krystall som visstnok skulle hjelpe meg å bli gravid. Jeg sov med steinen (altså krystallen) under puta. Lenge. Steinen var hard.
• Jeg drakk ingen alkohol etter eggløsning og frem til menstruasjonen kom i flere år.
• Max 1-2 kopper kaffe mens vi holder på med IVF. (Jeg elsker kaffe <3 )
• "Babyklister", eller Fructus femina som egentlig heter.
  Dette prøvde jeg under de to første IVF forsøkene våres. Det skal visstnok hjelpe det befruktede embryoet å feste seg lettere til livmoren.
• Min bedre halvdel fikk ikke gå med trange bukser og truser, ingen varme dusjer (stakkars, han elsker jo lange varme dusjer), han måtte ta diverse vitaminer, være forsiktig med alkohol og for all del ikke få feber osv.
  
  
  
  Listen er nok lengre over ting vi har prøvd for å bli gravide gjennom årenesløp. Man trenger ikke å være rakettforsker for å forstå at når man prøver mange forskjellige kjerringråd hver måned, så blir det å lage barn mer stress enn kos.
  En typisk dag her i huset såg slik ut:
  - Har jeg huset å ta vitaminene?
  - Jeg må hive inn på med babyklister, hostesaft og grapejuice. Blir smaken ekkel så kan jeg jo bare skylle ned med kaffe. Nei, forresten, jeg har jo allerede drukket dagens kopp med kaffe.
  - Takk for sexen, kjære. Jeg legger meg bare her litt jeg med beina og rumpa opp mot veggen. Slukker du lyset før du sovner?
  - God morgen kjære, sender du meg termometeret og stapper det inn i rumpa mi takk?
  - Nei, ikke i dag kjære. Vi hadde jo sex i går, og vi må spare på spermen din.
  - Skrur du ned temperaturen på dusjen din, kjære?
  
  Hensikten min med dette innlegget er ikke å si at kjerringråd ikke virker.
  Poenget mitt er at jeg skulle ønske at de to første årene (før vi fikk diagnosen ufrivillig barnløshet) ikke dreiet seg om stress og atter stress med å prøve gud-vet-hva-av-gode-råd.
  Vi følte nok begge på en maktløshet over at "ikke noe virket" etter månedsvis der vi hadde prøvd ALT. Perioden fra menstruasjonen til eggløsning var travel, og i perioden etter eggløsning var vi nesten utslitt og hadde ikke lyst på verken sex eller grapejuice.
  
  Tenk hvor deilig det kunne vært å brukt disse årene på å ligge i armkroken til min kjære etter sex, ikke stresset med å ha sex hver dag/hver andre dag før eggløsning. Tenk hvor godt det kunne vært å koset seg med en ekstra kopp kaffe, og kanskje et glass vin uten å tenke "kanskje jeg er gravid?".
  Skulle jeg gjort ting på nytt, så skulle jeg ha nytet livet og ikke stresset med kjerringråd og ligge med pute under rumpa..
  
  
   Har du prøvd noen kjerringråd for å bli gravid?
  
  
  
  
  
  
  

17.mai

I går var det 17.mai, (for utenlandske lesere som bruker google translate) som er Norges nasjonaldag.
I tradisjonens tro kledde jeg på min fineste stas i går: Bunaden min. Sminken var nøytral og håret ble flettet.
Vi har endelig fått vår her i midt-norge. Solen skinte, trærene har blitt grønne og luften var varm.

Vi tok bussen inn til byen i går. De norske flaggene var heiset, og folk var kledd i bunader, kjoler og dress.
Det er alltid vanvittig mye folk ute på 17.mai, og enda flere tok nok turen i går siden været var så fint.
Vi satt oss på en ute resturant med årets første utepils! I går nøyt jeg faktisk at jeg kunne gjøre dette som barnløs, og ikke springe etter barn. (Man må jo finne litt positive ting ut av tilværelsen?)
Etter noen timer tok vi bussen hjem igjen. På vei til bussholdeplassen kunne vi høre tusenvis sang "Ja, vi elsker dette landet". Vakkert var det.

Ettermiddagen og kvelden ble tilbringet ute. Vi grillet og koset oss mye :)

Statestikk og populære innlegg..

Inne på statestikk kan jeg se hvilke innlegg som har blitt mest lest og trafikkilder.
Foreksempel så kan jeg se at den siste uken har folk søkt på ting som:

• ivf blogg, prøverør
• amh verdier
• barnløs, svigerinne gravid
• blødning på rugedag 13
• erfaring med ivf
• negativ graviditetstest 12 dager etter innsetting.

Jeg må si at jeg syns det er veldig interessant å se hva dere lesere søker på når dere havner innom bloggen min. Ikke bare viser det at vi er mange som søker andres erfaring med IVF, men det viser også at vi er flere som syns det er sårt å være barnløs når svigerinner, venninner og andre blir gravide. Det viser at vi til tider kan bli usikker mens vi holder på med IVF, og søker andres erfaring rundt hva som kan være "normalt".
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg selv har søkt rundt på internett etter "blødning på rugedag 13", "symptomer i rugetiden" og "bivirkninger av IVF medisiner".
Listen er uendelig lang..


En annen ting som er interessant å se er hvilke innlegg som er mest leste på bloggen:

Alle gode ting er seks..? Alt om IVF forsøkene og FER forsøkene våres
Dette innlegget har blitt lest 506 ganger i følge statestikken
Grunnen til at jeg skreiv dette innlegget var fordi jeg selv leitet etter slike innlegg mens vi hold på med forsøkene. Jeg syns også det er fint å se tilbake på forsøkene våres mens jeg holder på med et forsøk. Feks så kunne jeg se mens vi holdt på med det siste forsøket at jeg kunne forvente å få menstruasjonen mellom 10-14 dager etter innsetting.

Hvem er DU?
Her har jeg fått mange flotte kommentarer fra andre ufrivillig barnløse :) Det setter jeg veldig pris på!

Å tabubelegge barnløshet eller å gi det et ansikt?
Dette innlegget liker jeg selv. Jeg syns det er en viktig problemstilling, og ikke minst er det veldig fint å se at innlegget fikk en slik tilbakemelding:)


Oppdatering fra slutt-timen på sykehuset
Våres erfaringer om hvordan den siste avsluttendes timen var på sykehuset der vi gikk gjennom forsøkene, og snakket litt om veien videre.

Stupet..

I dette innlegget beskriver jeg barnløsheten som et hav.
"Den er vinden som river i deg. Den er sterk. Kraftfull og mektig. Barnløsheten er følelsen av at livet kjennes vanvittig urettferdig ut. Følelsen av at man må klamre seg fast for å være med videre. Barnløsheten er følelsen av at tiden står stille, og at man er i et evig rom der man kun går å venter..."
I årene som ufrivillig barnløs har jeg til tider følt at både jeg og min kjære har befunnet oss på kanten av et stup. Havet/stormen er barnløsheten som totalt har omvendt livet våres. Man kan vell ikke unngå å si at noen ganger har barnløsheten først oss noen skritt bort i fra hverandre. Heldigvis, så har vi alltid funnet tilbake til hverandre.
De neste linjene er en liten metafor på alt fra forelskelsen til man får diagnosen ufrivillig barnløs. Det er også en liten metafor på at det er lett å glemme hverandre mens det stormer så mest. Men, når man står sammen så står man tryggere og stødigere.


Se for deg at du står på en klippe og ser utover havet.
Landskapet rundt deg er åpent. Det er vakkert, og tar rett og slett pusten ifra deg.
Himmelen er blå. Skyfri. Solen står høyt og fuglene skriker etter mat.
Du kan høre bølgeskvulp rundt deg, og selv om det er et stykke ned til sjøen så kan du kjenne saltsmaken i munnen fra bølgesprutene.

Du setter deg ned på berget.
Beina er barfot, og det harde underlaget kjennes varmt ut under føttene dine.
Vinden stryker deg forsiktig i håret, og løfter noen hårstrå opp mot himmelen.
Du smiler. Er lykkelig, glad og har en varm følelse inni deg som bobler av glede.
I noen minutter lukker du igjen øynene, og nyter lyden av havets-musikk og solstrålene som varmer kroppen din.

Du vet ikke hvor lenge du sitter der.
Et minutt? En time? Tiden eksisterer ikke.
Så hører du en lyd som får øynene til å åpne seg opp.
Og der står han.

Du smiler mot han og reiser deg opp.
Armene dine åpner seg og ønsker han velkommen.
Til slutt står dere sammen.
Tett. I en nærhet bare du og han kjenner.
Hardt holder dere omkring hverandre og puster inn duften av kroppslukt og saltvann.
Dere er sammen, og sammen står dere i vindens dans og kjenner på kreftene ifra naturen rundt dere.

Vinden øker, og river et hardt tak i kroppene deres.
Du slipper han og tar to skritt bakover, snur deg og ser utover havet.
Himmelen bærer ikke lenger et preg av solskinn. Skyene er mørke. Grå.
Du kan se at bølgene øker i takt med vinden. Du kan se sjøspruten som står metervis opp mot land.
Og så kommer regnet.
Vinden. Havet. Alt pisker deg hardt i ansiktet, og for hvert slag så mister du pusten.

Nå står du ytterst ute på klippen.
Tærne dine stikker så vidt ut ifra kanten. Du får følelsen av å miste fotfestet i noen sekunder.
Vinden river i deg. De tunge regndråpene renner nedover kroppen din.
Du blir våt. Kald.
Du har lyst til å skrike, men føler en maktløshet over at du har mistet all kontroll over de mektige kreftene rundt deg.

Så snur du deg.
Oppdager at du har totalt glemt han som står bak deg. Du strekker ut armene. Han strekker sine imot deg og tar et skritt frem til han kan kjenne fingertuppene dine. Så drar han deg inntil seg.
Trygt. Varmt. Godt.
Dere legger armene rundt hverandre igjen og puster inn den samme velkjente duften som isted.
Og slik står dere. Helt stille. Sammen. Omslynget mens stormen river i dere.

Vinden kan ikke få dere bort i fra hverandre.
Havet kan ikke skylle dere bort. Dere må stå sammen.
Dere vil stå sammen. Til vinden har roet seg, og til solskinnet kommer tilbake.

Barnløsheten er vinden som river i deg.
Den er sterk.
Kraftfull og mektig.

Er jeg pliktig til å fortelle at vi lager barn hos legen??

Det er sommer. Solen skinner. Vi er varme. Glade. Fornøyde.
En jentegjeng på seks sitter ute i sommerkvelden og koser seg med iskald vin.
Fem av dem har barn. Jeg har ikke.
Utover kvelden kommer samtalen naturlig inn på deres håpefulle små. Jeg sitter bare der. Unngår å stille spørsmål, og prøver alt jeg kan for å unngå å få spørsmål selv. Hvem skulle vell ikke ønske at dem kunne lånt Harry Potter sin usynlighetskappe akkurat i det øyeblikket? Jo jeg.
Plutselig kommer det, som lyn fra klar himmel. "Nå har dere vært sammen lenge. Er det ikke på tide å få barn snart?"
Jo. Det er på høy tid, takk..
Jeg svarer ikke direkte på spørsmålet, men prøver meg på en strofe om at det hadde vært fint med fast jobb først, og leilighet eller hus. Jeg forter meg med å avslutte setningen med at det haster ikke.
For all del, vi er jo unge. To par øyner ser medfølende på meg. De er mine nærmeste venninner, og vet utmerket godt hvorfor vi ikke har barn.

"Men har dere ikke lyst på barn da?" Oppfølgingsspørsmål. Gud jeg hater dem!
Du skulle bare vist. Ønsket om å få barn brenner inni meg som en åpen flamme. Ja, jeg har lyst på barn!
Så kommer den dårlige samvittigheten, og jeg føler at jeg løy til dem. Skal jeg fortelle dem at assistert befruktning er våres eneste mulighet til å få barn? Er jeg pliktig til å fortelle dem det, eller er en hvit løgn om ønske om fast jobb, leilighet og et mer stabilt liv ok i slike situasjoner?



                  Bildet funnet på Google


Er det noen ufrivillig barnløse som kjenner seg igjen i situasjonen ovenfor?
Selv har jeg følt på at i årene som ufrivillig barnløse så har spørsmålene om vi snart skal få barn vært påtrengende og til tider vanskelig å håndtere. Spesielt i tider der vi har vært under utredning og forsøk, så har spørsmålene vært vanskelig å svare på. Man er så sårbar i denne prosessen, og personlig så syns jeg at det blir ekstra vanskelig når andre skal definere meg som hun som ikke kan få barn på naturlig måte. Derfor syns jeg det er bedre å bli definert som hun som venter med barn fordi hun ønsker en mer stabil livssituasjon først.


"Når skal dere i gang med et nytt sånt prøverørsforsøk?"
Hun kunne like godt slått meg i ansiktet mens hun spørte dette spørsmålet. Spørsmålet som faktisk kjennes ganske privat ut. Hun, en kollega i midten av femtiårene og tre barn. (Det er viktig å poengtere at dama har tre barn. Hun har forøvrig fått barna "bare ved å se på mannen". Hennes ord..)
Jeg husker ikke hva jeg svarte kollegaen min når hun spurte meg. Det jeg husker er at jeg hadde lyst å svare at det er en privatsak. Punktum. (Jeg får ofte spørsmål i fra kollegaer om når vi skal i gang med neste forsøk..)
En ting er å få spørsmål i fra nærmeste venner, en annen ting er å få spørsmål i fra kollegaer og bekjente. Felles for alle spørsmålene er at det føles like privat å svare hver eneste gang.
Det får meg igjen til å tenke litt. Er jeg pliktig til å fortelle alle at vi lager barn hos legen? Og ikke minst når vi har tenkt å lage barnet?

Man trenger ikke å være en rakettforsker for å forstå at som ufrivillig barnløs så er det ikke bare til å lage barn innenfor husets fire vegger.
Som jeg har skrevet før, og som andre ufrivillig barnløse kjenner seg igjen i, så medfører babylagingen ventetid, legebesøk, gynekologtimer, blodprøver, undersøkelser, medisiner, mer ventetid og atter nye undersøkelser. Jobber man i arbeidslivet så fører jo dette selvsagt til at på ett eller annet tidspunkt så må man være borte i fra jobb for å gå på disse undersøkelsene.
Selv jobber jeg så tett med andre mennesker at jeg valgte å fortelle dem om hvorfor jeg var borte. (Oh hellige samvittighet)
I årene som ufrivillig barnløs så har våres nærmeste familie og venner lært seg at barnløsheten våres er et "ikke-tema". Jeg syns det er sårbart, vondt og flaut at vi ikke kan få barn, og jeg ønsker heller ikke å utlevere barnløsheten våres til hvem som helst. Er det ikke like privat som det er for vanlige folk å lage barn?
"Hei sjef. Jeg kan ikke komme på jobb i dag. Jeg har eggløsning, og må ha sex med mannen min for å øke sjansene betraktelig. Vi ses i morgen"
Det skulle tatt seg ut..

Selvsagt er assistert befruktning en privatsak. Likevel sitter jeg ofte igjen med følelsen av at jeg er pliktig til å fortelle at vi lager barn hos legen. Utsagnet mitt er naturligvis satt veldig på spissen, men jeg føler som sagt at jeg er plitkig til å fortelle om legebesøk, gynekologtimer og hvorfor jeg er borte i fra jobb. Jeg føler også at jeg er pliktig til å fortelle om når et forsøk har endt negativt, og at jeg er pliktig for å fortelle nye bekjentskaper om hvorfor vi ikke har fått barn enda.
I teorien så er man jo ikke pliktig til å fortelle arbeidsgiver hvorfor man er borte, men spesielt på små arbeidsplasser er det vanskelig å forholde seg til synsing om hvorfor vedkommende er mye borte fra arbeid. Ikke minst så går det jo utover andre når man er borte fra jobb.
                           Bildet funnet på Google

Til deg som er ufrivillig barnløs. Har du opplevd å få slike spørsmål i fra venner, bekjente eller kollegaer? Hva svarer du da eventuelt? Og hva sier du til jobben mens du er under forsøk?

Til deg som spør andre om når dem skal ha barn:
Ikke gjør det! Du vet aldri om du treffer et sårt punkt. Du vet aldri om du treffer på et par som holder på med utredning for ufrivillig barnløshet, par som akkurat har fått beskjed om at assistert befruktning er deres eneste sjanse, eller par som akkurat har fått menstruasjon etter negativt forsøk.
Hvis man skal spørre et par om "når de har tenkt å få barn", så må man også tåle at paret enten ikke vil snakke om det, eller at de forteller åpenlyst om at ønsket er stort-men det er vanskelig å få det til.

Nei, man er ikke pliktig til å fortelle at vi lager barn hos legen. Men min egen konklusjon er at det er vanskelig å holde det privat i en hverdag der det er vanlig å få spørsmål om når man tenker å få barn, og en hverdag der man jobber tett innpå andre mennesker. Det er også vanskelig å holde det privat når man er ferdig med utdanningen, har vært i et forhold lenge og man har nådd en alder der det å få barn er naturlig.

Drømmer og tanker..

Har du noen gang våknet opp fra en drøm, og i noen sekunder vært hundre prosent sikker på at det ikke var en drøm fordi det føltes så virkelig ut?
Jeg hadde en slik drøm for noen dager siden. I drømmen var jeg gravid, og det var så virkelig at jeg nesten sverger på at jeg kunne kjenne brystsprenget i det sekundet jeg åpnet øynene.
I noen sekunder, ikke mange, så var jeg gravid den morningen før realiteten sakte men sikkert sank inn. Det var fantastisk følelse så lenge det varte..

Her er det ingenting nytt, og vi planlegger ikke et nytt forsøk med det første.
Alt føles så vanskelig ut for tiden. Vanskelig å finne gynekolog som kan ta undersøkelser av meg her i Norge før vi reiser til Danmark, vanskelig å dra til legen for å ta alle blodprøvene, vanskelig å starte med medisiner i et nytt forsøk, vanskelig å måtte være borte fra jobb og vanskelig å måtte forholde seg til et nytt resultat.
Jeg føler at jeg endelig har fått kroppen min tilbake etter sist forsøk, og de evig lange menstrusjonsblødningene mine ser ut til å være tilbake i normalen. (Fantastisk!)

Så lenge alt føles vanskelig ut så tror jeg det er best å bare vente noen mnd ekstra før vi starter med et nytt forsøk :) Jeg syns det er viktig for våres egendel at alt skal være på topp mens man holder på, og ikke minst så syns jeg det er viktig at kroppen fungerer både fysisk og mentalt.


Ønsker alle sammen en flott onsdagskveld videre :)

Påskekos..:)

 

 For en nydelig påske vi har hatt! :) Vi har vært på ferie i hele påsken, og har virkelig koset oss sammens med familie og venner. Været har vært fantastisk, med sol fra skyfri himmel hver eneste dag. Vi har gått turer, spist god mat, drukket masse god drikke, vært sammens med mange hyggelige mennesker, spist påske godteri, sovet en natt på hotell og sett masse av Norges vakre natur på veien.

 I morgen begynner hverdagen igjen. Jeg skal tilbake på jobb og starte en ny hver dag med massevis av trening. Gleder meg. Nå som april står for døren så håper jeg at alt snøen forsvinner, og at det blir litt varmere i været. Jeg drømmer om lyse kvelder, vårsko og lette sommerjakker!

Håper alle sammen har hatt en nydelig påske:)