Oppdatering fra slutt timen på sykehuset

Onsdag satt vi nok en gang på venterommet på St.Olavs. Ikke forventningsfulle og full av håp denne gangen som under forsøkene, men spente og nysjerrige på hva som ventet oss.
Vi ble hentet av en hyggelig lege som viste oss inn til et kontor.
Først snakket vi sammen lenge, og jeg fortalte om at vi har tenkt å prøve "lykken" i Danmark på en privat klinikk der. Han syns det var lurt av oss å prøve oss en annen plass og få noen andres vurdering, det var bare sundt det :)
Så gikk han gjennom forsøkene våres. Som vi vet så var det helt klart forsøk nummer to som var det beste. Legen kunne heller ikke gi oss en annen grunn til det enn at ingen sykluser er like, ergo resultatene av befruktning osv kan være forskjellig gang for gang. Jeg sa jeg syns det er litt fortvilendes siden jeg hadde gjort "alt rett" i god tid før dette forsøket.
Han sa også at hvis myndighetene hadde gitt oss flere gratis forsøk, eller hvis sykehuset kunne bestemt hvem som skulle fått flere forsøk dekket av staten-så hadde vi absolutt vært gode kandidater for dette. Selv om det ikke hjelper oss, så er det godt å høre :)

Så tok han en ultralyd av meg, og sjekket eggstokker og livmor. Jeg har som vanlig en ganske stor cyste. Legene blir ikke enig om den ligger på eggstokken eller ikke, og denne legen mente at det kunne være rester fra eggleder som ble fjærnet for noen år siden. (Jeg har tidligere hatt to store operasjoner, en gang for å fjerne giga cyste, og andre gang for å fjærne væskefylte eggledere og cyste. Pga sammenvoksinger og muskelknuter i buk har det begge ganger blitt tatt åpen operasjon på meg, noe som tar tid og er smertefult i ettertid..)
Han mente at livmoren så perfekt ut, men han gikk med på at hysteroskopi var neste steget. St.Olavs utfører dette på fertilitets avdelingen-uten narkose og bedøvelse. Når han sa dette kjente jeg at tårene presset på, og jeg gruer meg virkelig til det. Trenger jeg å si at jeg er livredd smerter og generelt undersøkelser på sykehus?
Jeg skulle også sjekke AMH verdien (det har ikke blitt gjort før), og tok en blodprøve før vi gikk hjem :)

Etter undersøkelsen snakket vi med en sykesøster og hun satt opp tid til hysteroskopi som føreløbig blir 7. februar. Jeg kan ikke ha mensentrasjon når undersøkelsen skal bli tatt, og akkurat nå er mensen min virkelig helt fullstendig "på bær tur". Jeg har blødd siden 30. desember, og er fremdeles ikke ferdig!!

Ellers så sa legen at vi kunne få ta alle ultralydene på sykehuset før vi reiste til Danmark. Det kostet rundt 800 kr, kontra 1200 kr som det kostet på privat klinikk i byen!!
Jeg kunne også få tatt alle blodprøvene på sykehuset som Triangelen i Danmark krever at jeg må ta :)

Alt i alt så må jeg si at det var en super opplevelse å være på slutt samtalen. Vi var inne i over en time, noe som nesten er lengre enn det vi noen gang har vært innom iløpet av alle forsøkene våres..(satt litt på spissen..Men løpeband følelsen var borte)




(Thanks Klara, for crossed fingers on wednesday:) I completely forgot to update the blog )

Ellers så ønsker jeg alle sammen en riktig god helg :)

Planen videre..

Da har en uke gått siden vi viste at nok et forsøk ville ende negativt.
Det har vært en berg og dalbane uke, der nedturene har vært større enn oppturene. Det har vært tungt å gått på jobb, og tungt at alle har vist om det.
Jeg vet at mange ønsker å være åpne om forsøkene sine til familie, venner og kollegaer. Jeg var nok i større grad åpen om våres forsøk og det å være ufrivillig barnløs de første årene. Mens nå, forsøk etter forsøk så gjør det vondt å snakke om det. Det gjør vondt at andre skal fortelle meg når det er på tide å gi opp, og vondt at de ikke skjønner så mye om prosessen. Selv om jeg virkelig kan forstå det.
Det er synd at jeg ikke klarer å være mer åpen om forsøkene, og synd at jeg som ufrivillig barnløs er med på å tabubelegge barnløshet og IVF forsøk.

Den siste uken har vært tung for oss begge. Jeg er en person som enten er på topp eller på bunn. Desverre er det sjelden en mellom ting, og det er slitsomt å være på bunnen. Min kjære er en evig optimist, heldigvis. Det er nok slik pessimisten og optimisten fungerer så godt sammen i et forhold.

Vi snuser sefølgelig på veien videre. Vi ønsker jo ikke å gi oss enda, og det er heller ingen god grunn til å gi seg nå.
Men i jungelen av private klinikker i inn og utland så er det lett å gå seg vill tror jeg.
Nå står valget mellom Nordica og Triangelen i København. Grunnen til at det eventuelt blir København er fordi det er gode fly muligheter dit. Det er myye å tenke på, mye som skal planlegges og sjongleres. Vi må ha en gynekolog her som kan ta alle kontrollene av meg før alt er klart og vi får klar signal i fra klinikken i Danmark til å reise ned å ta uttak. Og så er det sefølgelig den økonomiske biten da. Grovt regnet så blir det vell rundt 50 000 med medisiner, forsøk privat og fly billetter/hotell i Danmark. Det tar litt tid for oss å spare opp så mange penger, men vi håper at vi får tatt forsøket rundt i juli.

Vi skal også ha slutt samtale med sykehuset her, og få journalen våres. Egentlig så gruer jeg meg litt til den samtalen, fordi jeg har lest at flere plutselig har fått nye beskjeder om forsøkene som de aldri har hørt noe om.

Jeg glemte helt å si at nå som vi skal velge privat klinikk for videre forsøk så er det viktig for oss at de vil prøve medisiner som det offentlige har nektet oss. Jeg ønsker også å sjekke livmoren for polypper, da jeg har en sterk følelse på at det kan være noe der.

Nå skal vi bare prøve å komme oss gjennom julen med familie og venner som ikke vet noe om forsøket. Nok en jul som ufrivillig barnløs..