Translate

lørdag 2. mars 2013

"Det er helt greit å være ufrivillig barnløs"..

"Det er helt greit å være ufrivillig barnløs".
Disse ordene sa jeg til meg selv tidligere i dag. Det er faktisk greit.,og det kjennes ganske OK at jeg har kommet til det punktet.
Det har tatt åresvis.

Vår historie startet som alle andres som også ønsker barn.
Vi kastet p-pillene allerede sommeren 2004. Ønsket var å bli ung mor.
Årene som prøver og ufrivillig barnløs har langt i fra vært lett. Det er noe alle som går gjenom det samme har erfart.
Vi har vært fortvilet når mensen kom måned etter måned. I starten, før vi fikk beskjed om at vi måtte lage barn hos legen, så var ikke sex forbeholdt kos og nærhet. Vi hadde sex rett og slett kun for å få barn.
Når mensen kom kunne vi puste ut, og kose oss med noen uker med "sexfri tid".
I takt med at vi ikke ble gravide, så glemte vi til tider hverandre i hele prosessen.
Men vi fant alltid tilbake til hverandre. Han, er mitt stødige fyrtårn som alltid lyser opp.
Så fikk vi beskjed om at assistert befruktning var våres eneste sjanse til å få barn. Klart det skaper et hav med følelser i en.



                                                               Bildet funnet på google


Barnløsheten er havet. Den er vinden som river i deg. Den er sterk. Kraftfull og mektig.
Barnløsheten er følelsen av at livet kjennes vanvittig urettferdig ut.
Følelsen av at man må klamre seg fast for å være med videre.
Barnløsheten er følelsen av at tiden til tider står stille, og at man er i et evig rom der man kun går å venter...


Årene har gått. Vi har grått mange tårer gjennom måneder der mensen har kommet punktlig og presist.
Vi har vært forbannet etter negative forsøk. Vi har ventet. Og ventet.. Og ventet.
Høytider, som ofte er forbeholdt familier, har føltes ekstra vanskelige.
Det har vært vondt å møtt gravide venninner, spebarn og barn. Andres lykke har vært våres sorg.

I dag kjenner jeg altså at jeg har kommet til et punkt der det føles greit å være ufrivillig barnløs.
Vi kan faktisk ikke gjøre stort mer med situasjonen enn å se fremover.
Vi har fremdeles gode sjanser for å lykkest. Man kan jo ikke tro noe annet før det motsatte er bevist.
Uannsett hvor urettferdig jeg syns situasjonen er, så hjelper det ikke oss.
Det som derimot hjelper oss er å rette opp ryggen, brette opp armene og se positivt på tilværelsen.
Vi skal klare det. Vi skal bli foreldre til slutt.

I dag aksepterer jeg at jeg er ufrivillig barnløs. Klart, jeg kommer nok fremdeles til å ha stunder der det kjennes håpløst ut. Jeg kommer fremdeles til å gråte ved negative forsøk.
Men jeg aksepterer at vi må "lage barn hos legen", og at vi er ufrvillig barnløse.

Det kjennes ganske greit ut.

3 kommentarer:

  1. Beautifuly written:
    "Barnløsheten er havet. Den er vinden som river i deg. Den er sterk. Kraftfull og mektig."
    So true!

    Wishing you all the best!
    May your wish come true as soon as possible!

    SvarSlett
  2. Hei der,

    Jeg er i ferd med å skrive et prosjekt der jeg undersøker infertilitet. Jeg ville være veldig takknemlig hvis du, som er en kvinne i denne situasjon, ville ta deg tid til å svare på noen spørsmål. Undersøkelsen er anonym og vil kun bli vist statistisk i kakemodeller. Jeg takker på forhånd for hjelpen :) Hilsen My

    Link til spørreskjema: https://docs.google.com/forms/d/18xUyztOCN9ic7Whqp864TYIvfoXkhujUc6rYhaa0U6s/viewform

    SvarSlett