Blenda hvit, og jeg blør litt mer i dag!
Nå er jeg så lei av hormoner og medisiner, og ikke minst er jeg lei fordi vi aldri får det til!
Redd for at vi aldri får det til......
Jeg er lei av å sove dårlig, og våkne gry tidlig. Lei av å sette livet på vent, og tilpasse forsøkene, husdrøm og bilkjøp med "Tenk hvis vi blir gravid", eller "Neste forsøk må passe med jobben". "Vi har ikke råd til å spare til hus, vi må spare til nytt forsøk i det private". "Vi kjøper stasjonsvogn, tilfelle......"
Jeg gruer meg i hel til å gå på jobb i dag, for kollegane mine tror at prøverør= garantert gravid!
Jeg er lei av å møte uvitende mennesker som spør og graver i prosessen.
"Hvor mange prosent sjanse er det for å lykkes? Ooii, ikke mer nei. Det er ikke store sjansen nei."
Kollega: "Skal dere sette inn embryoet i morgen?"
Meg: "Nei, i morgen skal vi ta ut eggene".
Kollega: "Skal dere ikke sette inn da?"
Meg: "Nei, vi skal som sagt ta ut eggene i morgen."
Kollega: "Må dere ikke sette inn først da?"
Eller hva med standard strofen fra folk som ikke er ufrivillig barnløs: "Kan dere ikke bare adoptere da?"
Jeg er også lei av å møte gravide kollegaer. Jeg unner dem det av hele mitt hjerte-virkelig. Men trenger de å fortelle meg om at de fikk det til på første forsøk, og det to minutter etter at de fikk vite om mitt forsøk. Jeg vil ikke høre om ultralyd timer og voksende pupper. La meg ihvertfall få puste ut litt og få forsøket på avstand. Så skal jeg glede meg sammen med dem!
Jeg er lei av at verden skal føles så urettferdig ut.....
Sulle ønske jeg kunne gi deg en klem akkurat nå... Nei, livet ER ikke rettferdig! Og når jeg ser på hvilke av mine venner som sliter med å få barn, så er det de jeg ser på som de beste omsorgspersonene!! Skulle ønske fordelingen var mer rettferdig! Særlig siden jeg til daglig jobber med overgrep mot barn og ser hvem som IKKE burde ha barn... Ønsker dere lykke til videre! Tove
SvarSlettTusen takk for varme ord.
SlettNei, det er synd at livet ikke er rettferdig. Det skulle vært fordelt etter hvem som fungerer som omsorgspersoner.
Syns det skulle vært flere mennesker som deg som jobber i slike yrker. Det er så viktig å hjelpe disse barna, og være der for de!
Klem
Å, jeg kjenner meg sånn igjen i det du skriver... Det er så triste følelser å ha, og jeg er så veldig enig i det du skriver om uvitende kollegaer, i mitt tilfelle slekt og familie siden vi ikke har vært åpne om prøverørsforsøk til jobb osv.
SvarSlettJeg har en svigerinne som vet at vi sliter, men som stadig minner meg på hvor enkelt det var for dem å bli gravid. Sluttet på p-pillen en måned, gravid neste måned med førstemann. Med neste barn gikk det "hele" 2 mnd før hun ble gravid, og dermed har hun liksom "rett" til å føle at det var like trist for henne som det er for meg å ikke klare å bli gravid med en gang. Nei vet du hva, sånne folk takler jeg ikke. Jeg unner dere alt godt videre, og håper virkelig dere får det til snart!
Ikke lett å ha slike følelser nei :(
SlettVar vondt å høre om svigerinna di! Noen folk tenker virkelig ikke! Stakkars, brukte de TO hele mnd? Klart det er tungt liksom....
Jeg unner dere også alt godt videre <3
Stor klem til deg