Translate

lørdag 23. februar 2013

Å tabubelegge barnløshet, eller å gi det et ansikt?

Jeg er ufrivillig barnløs, og har vært det i mange år nå tiltross for at jeg bare er i slutten av 20 årene.

Familie, venner og kollegaer vet om barnløsheten våres. Og i begynnelsen av 20 årene snakket jeg åpenlyst om barnløsheten til nærmeste familie og venner. (Jungeltelegrafen tok seg av å spre resten ut til naboer og bekjente)
Under de to første IVF forsøkene ble familie og venner informert om medisiner, hormoner, uttak og innsetting. Hele prosessen var spennendes. Det var nytt. Det gav håp.
Men så kom de negative testene. Og fortvilelsen.
Vi opplevde at folk rundt oss var fortvilet på våres vegne (Feks fremtidige besteforeldre som også opplever at en drøm viste seg å være vanskelig å oppfylle..)
Mest av alt var vi to fortvilet. Han fordi det å bli far skulle vise seg å ikke bli lett.
Jeg, fordi jeg var grunnen til at vi ikke kunne få barn.

Muren rundt meg ble bygget opp, og jeg kjente at barnløsheten var en privat sak som ingen hadde noe med. Fra å være åpen om barnløsheten gikk jeg/vi til å bli totalt lukket om den.
Når kollegaer, venner og familie spør om barnløsheten og eventuelle neste forsøk, så kjenner jeg at det ikke er greit å snakke om det.
Det at vi lager barn er privat. Selv om det er hos legen.

Det er sefølgelig flere grunner til at jeg ikke vil snakke åpenlyst om barnløsheten og IVF forsøkene våres lenger.
Grunn nummer en er at det gjør vondt.
En annen grunn er nok fordi at jeg er hårsår når det gjelder kommentarer som:
"Det er jo bare til å adoptere".
"Har dere tenkt på når dere vil gi opp, og hva dere eventuelt vil gjøre videre?".
"Kanskje det ikke er meningen at dere skal ha barn".

Ingen skal fortelle oss når vi skal gi opp. Og ingen skal heller si at en eller annen høyere makt kanskje har bestemt at det ikke er meningen at vi skal bli foreldre.
(Jeg tror nok at kommentarer som dette handler om uvitenhet om ufrivillig barnløshet, adopsjon og det psykiske aspektet ved å ikke kunne få barn...)

I det siste har jeg tenkt at vi, eller spesielt jeg, har bidrat til å tabubelegge ufrivillig barnløshet og assistert befruktning ved at jeg nekter å snakke om det.
Det er synd, og det er jo absolutt ikke det jeg ønsker.
Gjennom bloggen så skriver jeg jo om disse temaene, og jeg ønsker at flere skal få bli kjent med det, og jeg ønsker at ufrivillig barnløse skal møte likesinnende.
Men jeg er anonym.Og på privaten så ønsker jeg som sagt ikke å snakke åpenlyst om det.
Er jeg da, som er for at ufrivillig barnløshet ikke skal være tabu, med på å tabubelegge barnløshet?

Hver gang jeg ser bloggere som er åpne om temaet og står frem med bilde av seg selv, så klapper jeg i hendene og syns det er beundringsverdig at dem.
Hver gang jeg ser "kjendiser" som forteller åpenlyst om IVF forsøk, så syns jeg det er fantastisk at dem bidrar til at flere får høre om det.
For ikke å snakke om når politikere tar opp temaet, så jubler jeg.
Det er så flott og viktig at barnløsheten får et ansikt, og at flere blir kjent med tematikken!

Jeg er for at flere skal bli kjent med det å være ufrivillig barnløs.
Jeg er for at folk ikke skal være uvitende om temaet, og at det ikke er "bare er til å adoptere".
Jeg er også for at ufrivillig barnløshet ikke skal være tabubelagt.
Men det er bare så synd at jeg er med på å gjøre det selv gjennom å være anonym her, og nekte å snakke om barnløsheten til familie, venner og bekjente.
For hvem er det som er med på å tabubelegge barnløshet da? Jo, nettopp meg.

Jeg skulle virkelig ønske at jeg hadde hatt ryggrad nok til å stå ut for verden åpenlyst og si:
"Her er jeg. I slutten av 20 årene. Og ufrivillig barnløs. Det er tungt, og veien har vært lang.
Men vi har ikke tenkt å gi opp enda. Kan du ikke versåsnill holde kjeften på deg når du sier at vi skal gi opp biologiske barn, og kan du ikke spare deg for å si at det "bare" er å adoptere?"
Ååhh, det hadde vært så fint å gitt barnløsheten et ansikt og en stemme!


Føler DU at du klarer å være åpen om ufrivillig barnløshet?
Eller hadde dere behov for å være lukket om temaet? Har behovet for å være åpen/lukket endret seg mens dere var/er ufrivillig barnløs?











53 kommentarer:

  1. How great - you are not even 30! So there are still plenty of years ahead of you, no reason to give up after only two IVF attempts. I am wishing you all the best!

    ***
    Regarding openess about infertility: I talk about it only with my husband and few closest girlfriends. Otherwise I do not want to talk about it (I love my mother and my father, but I never talked about it with them).

    Since - I know people have too many unsensitive comments. And - I would never ever put a photo of me on my blog. I am not hiding anything. But somebody could missuse this very personal information.

    PS: we have lots and lots of snow, it is snowing right now. It is so romantic! I just had a walk with husband and beloved Wolf.

    SvarSlett
    Svar
    1. I'm still young, and we still have good changes to success :) We have not have two IVF attempts, but three (+ two Frozen Embryo Replacement)

      The IVF attempts is private, not when we first started, but during the years.

      Snowing is very romantic. Hope you had a nice walk with your husband and beloved Wolf :) How is Wolf now?
      We've had snow for over two months now- I'm longing for the spring!

      Slett
  2. Hei, kjære deg! Du ER en stemme for den ufrivillige barnløsheten og bloggen din ER et "ansikt" for den samme saken. Bloggen din fører til større åpenhet rundt temaet og den er VIKTIG! Jeg ønsker deg lykke til uansett hva dere velger og gjør! Tove

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for tilbakemeldingen Tove :) Selv om jeg er anonym så ønsker jeg jo nettopp åpenheten om temaet gjennom bloggen.
      Ønsker deg en fin helg videre :)

      Slett
  3. Jeg forstår deg veldig godt, og dette er ikke noe du skal ha dårlig samvittighet for :) Du velger det som føles rett for deg. Dessuten er du jo et ansikt via bloggen.

    Jeg slet selv med å bli gravid, og valgte å holde prøvingen for meg selv til jeg hadde blitt gravid. Alle vet nå hvor hardt vi prøvde på de to eldste, til og med barna vet det.

    Men jeg har også en svigerinne som er stikk motsatt. Prøvingen fikk alle "delta" i, men nå er det om å gjøre at ingen får vite hvordan datteren ble til, med IVF. Og aller minst datteren selv. Noe jeg synes er fryktelig synd. Tenk å kunne fortelle barnet hvor høyt ønsket det var, og alt man gikk igjennom for dens skyld? Men igjen, det er jo hennes valg, selv om jeg har valgt å gjøre det annerledes.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk anonym :)
      Jeg ser for meg at vi også kommer til å fortelle fremtidige barn om hvor høyt de var ønsket, og det er nok kanskje lettere å snakke åpenlyst om det til andre når man har lykkes også :)
      Vi mennesker er jo forskjellig. Kanskje IVF forsøket er sårt eller "pinlig" (pinlig var et dårlig ord men..) for svigerinnen din?
      Godt å høre at dere begge har lykkest :)))

      Slett
  4. Kjenner meg så godt igjen i det du skriver i dette innlegget. Jeg og mannen min er selv ufrivillig barnløse. Vi har til nå hatt to ordinære forsøk, et frys og et frys som pågår nå. Vi har hele tiden synes at dette med IVF er veldig privat. Noen av de nærmeste vet. Men etter 3 forsøk har vi valgt å holde det "hemmelig" denne gangen. Det tar på meg psykisk alle spørsmål om hvordan det går osv... Skjønner at de spør for at de ønsker oss alt godt, men likevel så er det ikke så lett... Vi er ikke flaue for at vi må ha hjelp, og skulle vi være så heldig å lykkes med dette, så vil vi fortelle hvordan dette har gått til :) Vi som par er blitt så mye sterkere av hele IVF prosessen, vi gjør dette sammen! Vi ønsker en familie, men om det ikke går så er det greit det også. Sånn er livet... Håper dere lykkes!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei anonym :) Først og fremst: MASSE lykke til med fryseforsøket denne gangen!! :)) Har dere hatt innsetting? Krysser fingrene for at det blir positiv test for denne denne gangen:)

      Jeg er helt enig med deg, det tar virkelig på psykisk når folk spør og graver under forsøkene.
      Det siste forsøket våres nå så var det kun kollegaer som viste om det. Det at venner og familie ikke viste om forsøket gjorde at det var "lettere" å forholde seg til resultatet.

      Du må oppdatere meg om hvordan det går med forsøket deres da :)) Nok en gang: Lykke til!

      Slett
    2. Hei igjen :) Og takk for det :) Jeg snakket med sjefen min i dag. Hun anbefaler meg å ta fri etter innsett så jeg får vært i ro, slippe å springe rundt på jobben, selv om jeg jobber på kontor er det hektiske dager, så det var godt å få den bekreftelse, at det faktisk ER greit å tenke på seg selv i denne prosessen. Jeg har begynt på estradot plaster, 1.ultralyd tirsdag neste uke for å sjekke staus på livmorslimhinnen. Etter dette blir det vel avtalt når det blir innsett av egg. Denne gangen, som sist, settes det inn 2 egg :):) Så er det jo bare å HÅPE at det fester seg :) Og denne gangen SKAL jeg tenke på meg selv :):) Mannen min har vært litt oppgitt over at jeg absolutt MÅ på jobb etter de forrige forsøkene, så nå var han fornøuyd over at denne gangen lover jeg å bli hjemme å slappe av :) Skal snakke litt med legen vedr. sykemelding også, vet ikke om de gir ut sykemelding for dette...? Vet du?

      Skal holde deg oppdatert :)

      Slett
    3. Så godt å høre at sjefen din annbefalte deg å bli hjemme :D Det er lettere å gjøre det når man får bekreftelse på at det er greit å tenke på seg selv i denne perioden :)) Dem dagene du er hjemme så syns jeg at du skal kun tenke på deg selv, og fylle dagene med det DU har lyst å gjøre :)
      Er dere offentlig eller privat? Blir spennendes å sette inn to egg da :D Tenk hvis begge fester seg:))

      Anngående sykemelding så er jeg litt usikker på om fastleger gir ut sykemelding. (Selv tok jeg egenmelding utenom om de tre dagene jeg ble automatisk sykemeldt av St.Olavs) Men neste gang skal jeg helt klart gjøre alt for å bli sykemeldt av fastlegen.
      Ta deg en tur å forklar at dere er gjennom et forsøk nå, og at du syns det er stressende å være på jobb osv, så ordner det seg nok :)

      Gleder meg til oppdatering, og krysser fremdeles fingrene :))

      Slett
    4. Vi er offentlig. Det koster jo veeeeldig mye å gå privat... Så det får vi ta opp til vurdering etter siste forsøket. Hvis vi klarer mer da... Vi har hatt en pause på ett år nå før vi begynte på igjen. Vi måtte finne tilbake til hverandre, det gjør noe med forholdet når alt fokus er å prøve å få barn...Det har vært en tung tid, vi har vært prøverer i 6 år, siste 3 år med hjelp. Det har tatt litt tid da det har vært litt humper i veien, fikk syster av nesesprayen, måtte slutte med den, vente til systene var borte, så oppdaget de tette eggledere, så ble jeg operert... Så det har ikke vært bare bare... Men etter som tiden går så blir det bare lettere å lettere å akseptere at sånn er livet... Men det er ikke så mye lettere å snakke om det, det er ennå et sårt tema, men de som vet om det spør meg ikke om noe før jeg evnt bringer det på banen. Og det er egentlig godt så man slipper "mas" om når neste forsøk er osv. Jeg er grunnen til at vi ikke kan få barn på naturlig måte... Litt sårt å tenke på, av og til, men nå har jo jeg verdens beste mann så han støtter meg og synes det er "greit" om vi ikke får biologiske barn. Som han selv sier så har han aldri hatt såååå lyst på barn så han klarer seg fint uten :) Vi har ikke tenkt på hva vi gjør etter forsøkene, man må ta en ting av gangen, nå er hovedfokuset å prøve å få barn via ivf :)Vi har ennå et frys med to egg før siste runde med ordinært forsøk :)
      Takk for svar ang sykemelding. jeg snakker med legen på sykehuset når jeg skal dit neste uke å hører hva han sier :)

      Slett
    5. Ja,det er kjempe dyrt å gå privat, så vi valgte også å ta det offentlig først :) Dem er jo dyktige i det offentlige også (selv om det til tider kan føles ut som et løpebånd)

      Syns dere var flinke som tok en pause fra prøverøret og brukte tiden på å finne tilbake til hverandre:) Det er så lett å gli bort i fra hverandre når alt fokuset blir på å få barn!
      Opererte dem bort egglederene dine? Det har dem gjort på meg, siden dem var fylte med væske og laget surt miljø i livmoren :)

      Klart at barnløsheten er sårt, og at kanskje du føler på det siden du er "problemet". Jeg kjenner meg igjen i de følelsene.
      Godt å høre at du har folk rundt deg som respekterer det at barnløsheten er sår å snakke om! :)

      Som du sier, ta en ting om gangen :) Jeg krysser fingrer og tær for at dere lykkest snart! :))

      Slett
    6. hei igjen :) Ja, de har operert bort egglederne mine... :( De var fylt med veske som lekket ut i livmoren og som kunne være en årsak til at egget ikke festet seg. Men dette ble ikke oppdaget før jeg var midt i 1.forsøk, så de ble bestemt at jeg skulle gjennomføre selv om det kanskje ikke var det beste.... Men det er kun noen få som vet at jeg er operert, akkurat det er VELDIG privat. Vi har bare sagt til de nærmeste at vi kan ikke få barn uten hjelp, uten å utdype det noe mer. Jeg er spent på ultralyden på tirsdag, spent på om eggene overlever opptiningen og ikke minst spent på tiden som kommer etter innsett :) Jeg og mannen min har fått et veldig avslappet forhold til dette, vi snakker ikke for mye om det mens det pågår, men han viser mye omsorg, er litt ekstra flink med husarbeid og passer på at jeg har det bra :) Før vi tok en pause i prøvingen så var det MYE fokus på dette, altfor mye... vi ble sure og irriterte på hverandre... Ikke bra, så vi ble ening om en pause. Pausen ble litt lenger enn planlagt pga bytte av jobb og litt skole. Men nå er vi påan igjen :)Har dere tatt det privat også? Ønsker deg en fin helg :) Om det blir litt mildere i været så blir det forhåpentligvis en scootertur i morgen :)

      Slett
    7. Samme som mine eggledere da :) Hos meg ble det heller ikke oppdaget før midt i første forsøket, så jeg opererte dem bort når første forsøket endte negativt.
      Litt sårt at nå får vi hvertfall ikke barn uten hjelp (selv om dem var så tette at vi mest sannsynlig ikke hadde klart det uannsett..)

      Godt å høre at mannen din viser litt ekstra omsorg under forsøkene. Det gjør min også.
      Er nok lurt med pause i prøvingen når alt fokuset blir på å få barn. Husker før vi viste at vi måtte ha hjelp hos legen, så var det kun fokus på å ha sex rundt EL, ingen alkohol mellom EL og mensen osv. Det blir stressendes i lengden, og man glemmer hverandre litt :)

      Vi har ikke vært privat enda, men driver å sparer til et forsøk i Danmark :) Koster jo mye når man må betale for alt, men vi tar det som en "ferie" i samme slengen :) Vi vet bare ikke helt når vi skal ta det enda.

      Kos dere masse i helga dere også! Krysser fingrene for at dere får fin vær i morgen:) (Her i Trondheim regner det veldig mye)

      Ps. Lykke til på ultralyden på tirsdag :D

      Slett
    8. Hei igjen :) Vi hadde heller ikke fått barn naturlig med mine VELDIG tette eggledere... Men for oss så var det veldig godt å få svar hvorfor vi ikke var blitt gravide. Det å prøve måned etter måned uten å lykkes, sex blir ikke kos mer da... Jeg leste på nett og vi prøvde ut det ene etter det andre :)Jeg har faktisk fått låne en Afrikans fertilitets dukke som liksom skal hjelpe, men har ikke lyktes så langt da :) hehe :) er man desperat nok så prøver man alt... :)
      Innlegget du la inn på lørdag var veldig flott skrevet :) Kjenner meg jo veldig igjen i deres situasjon, tanker ol... Jeg mener at de som ikke har vært gjennom dette kan ikke skjønne hvordan det er for vi som er ufrivillig barnløse og må ha hjelp til å prøve å få barn. Hadde det nå vært så lett å bare dratt innom legen og vips så var du gravid, men neida, det er jo hele prosessen, utredninger, medisiner, (reiser, jeg må reise med fly for å komme til nærmeste sykehus), ventetiden og sorgen etter å ikke ha lyktes... Men jeg er glad for at jeg/vi har akseptert at sånn er nå livet, dessverre så kan ikke alle få barn på naturlig måte. Jeg bruker å tenke på hvordan det er å kunne vært så heldig å gått gravid, se kroppen forrandre seg, kjenne livet i magen og hvordan fødselen er... Men det blir forhåpentligvis ikke bare med tanken :) Er det billigerer å ta private forsøk i utlandet enn i Norge? Eller er den flinkere i utlandet om man kan si det sånn?
      Det ble ingen tur i helgen, kaldt her opp i nord, men har kost med med svigersøter og tantebarnet mitt :) Ønsker deg en flott dag :) Klem R

      Slett
    9. Hei R :) (Så hyggelig med et "navn" på deg, istenfor bare anonym)
      Jeg er helt enig med det du skriver om at det var godt å få en diagnose og svar på hvorfor man ikke ble gravid på den "vanlige" måten :) Når du og jeg har så ødelagte eggledere (og nå ingen,hehe) så er jo våres eneste mulighet assistert befruktning.
      Hehe,ja,vi har også prøvd det meste tror jeg. Du får legge den Afrikanske dukken din under hodeputen din nå under fryseforsøket. (Har har feks hatt en krystall under puten,hehe)

      Godt å høre at du kjenner deg igjen i situasjonen våres. Et av målet mitt med bloggen er jo at andre som også er ufrivillig barnløs kan kjenne seg igjen i våres situasjon. Jeg er helt enig med deg om at andre som ikke er i våres situasjon kan skjønne hvordan det oppleves å være ufrivillig barnløs! For dem er det jo bare å ha sex. Så enkelt liksom!
      Vi får bare gjøre det beste utav det, når assistert befruktning er våres eneste mulighet :) Dem aller fleste blir jo foreldre i våres situasjon til slutt. Det viktigste er at man ikke gir opp før man eventuelt kjenner at det er rett å se på andre alternativ.

      Det er ikke billigere å ta private forsøk i utlandet enn i Norge. Ca samme prisen egentlig. Man betaler jo for forsøket og for medisiner, så grovt reknet blir det ca 40 000 kr per forsøk. Når vi skal til Danmark, må vi betale for fly, hotell og lommepenger også. Det blir som en ferie tenker vi :) Jeg vet ikke om dem er flinkere i utlandet, men dem tilbyr ting som ikke er tilatt i Norge, feks noe som heter Assisted Laser Hatching, som betyr at dem lager et lite snitt i egget slik at det fester seg lettere i livmoren. (Grunnen til at dette ikke er lov i Norge er fordi her er det ikke lov til å forske på egg)
      Klinikken vi kommer til å velge er også dyktig på Blastocyst dyrkning :)

      Hvordan går det med deg? Det var i morgen du skulle på ultralyd? Lykke til ihvertfall :) Krysser fingrene for at livmorslimhinnen er perfekt :D

      Stor klem

      Slett
    10. Hei :) Ja, jeg skal finne frem dukka og legge den under senga pg håpe den bringer lykke med seg denne gangen :) Mannen min holdt på å flise seg ihjel når jeg kom hjem med den, den ser ut som en voodoo dukke :) Den ser rett å slett skummel ut :/ Jeg må si at etter en pause på over ett år så kjenner jeg igjen lysten å gjennomføre alle tre forsøke + evnt fryseforsøk. Jeg har vært i tvil om jeg klarer det, psykisk. Men når vi har fått det hele litt på avstand, priorotert OSS litt så nå tror jeg at jeg skal klare det :) Så om det ikke klaffer på dette fryseforsøket (har ikke høye forventninger til at det skal klaffe :/, men håpe, håpe...) så kommer vi til å gjennomføre neste frysforsøk så fort det lar seg gjøre. så tenker vi at dersom vi skal gjennom en runde til med ordinært forsøk så venter vi til våren neste år. Har liksom trua på at det er lettere å gjennomgå ordinært forsøk mens det er vår og ikke i mørkeste mørketiden her oppe i nord... :) hehe :) Jeg var på ultralyd i dag. Alt var bra, medisinen funker :) Livmorslimhinnen var 7,7 mm, så jeg begynner på utrogestan på fredag og innsett neste onsdag :) *spent* Så da er det bare å ruge i vei og krysse fingrene for at egget/eggene fester seg :)
      Interessant det du skriver om Assisted Laser Hatching, må gå å google litt :) Jeg har jo trua på at iløpet av de siste forsøkene så klaffer det for oss, ellers så hadde man jo ikke orket å gjennomføre dette. Så kan vi jo håpe at den norske stat utvider til 5 forsøk :) Det hadde vært supert for oss, og alle andre som må gjennom dette :) men det koster vel Norge for mye å innføre dette... :(
      Nå skal jeg sløve på sofaen resten av kvelden og se Greys og private praksis :)
      Ha en fin kveld :)

      Kelm R

      Slett
    11. Supert å høre at slimhinnen var klar :D Da nærmer det seg med stormskritt :) Krysser fingrer og tær for at det blir full klaff:)) Har du prøvd utrogestan før? Jeg brukte det under et fryseforsøk. Syns den var toppers å bruke, men ble veldig trøtt og til tider svimmel av den :)

      Hehe, høres litt skummel ut den dukka ja :P Skjønner godt at mannen din holdt på å flire seg i hel:)

      Vi har også tatt de forsøkene vi har hatt over tid. Tror det er viktig for kropp og sjel å hvile litt gjennom slagene. Er jo en fysisk og psykisk tung belastning, så da er det viktig at alt henger med :)
      Ja,det er kjempe dyrt å benytte seg av assistert befruktning :( Her er husdrømmen satt på vent. Babydrømmen er sterkere.

      Kos deg masse med Greys og Privat Praksis :) Det skal jeg også se i kveld :)
      Klem

      Slett
    12. Hei :) Ja, jeg har brukt utrogetstan før, da fikk jeg skikkelige hete tokter på natten, våknet opp svett og ble trøtt. Ellers mener jeg å huske at det gikk bra å bruke disse :)
      Vi har også brukt mye penger på dette, første forsøket måtte jeg bo på hotell i 10 dager, fikk dekt litt, men det ble jo veldig dyrt forde. Så vi har også satt huskjøp på vent, vi søkte på en tomt nå før jul, men "heldigvis" fikk vi ikke den :) hehe :) vi orker ikke begynne med huskjøp, bygging og evnt opppussing mens vi holder på med IVF. Vi har jo nok å tenke på nå :) Så alt til sin tid :) Vi har det fint her vi bor nå, så det er ikke noe stress :)
      Kjenner jeg er spent på innsett neste uke :) Håper eggene overlevder opptiningen :)

      Ha en fin dag videre :) Her oppe i nord skinner sola :) deilig! :)
      Klem

      Slett
    13. Så bra at du syns utrogestanen var grei å bruke :) Jeg syns det er mye mindre gris med den enn Crinonen ihvertfall :)
      Oii,skjønner det blir dyrt hvis dere må bo på hotell ja (+ flybilletter) Får dere dekket litt av flybillettene da? Er det UNN dere hører til på? :) Er jo gjerne store avstander der oppe i nord.

      Nei,det er en gangske tung prosess, så huskjøp, bygging og babylaging høres både dyrt og travelt ut :) Vi begge får prøve å oppfylle babydrømmen først, så får huset komme etterpå :)

      Så spennendes med innsettingen neste uke :D Bare en liten uke igjen nå :)) Krysser fingrene for at eggene overlever opptiningen!

      Her i Trøndelag våknet jeg til helt hvitt landskap igjen (Har regnet lenge, så snøen var på vei bort) Jeg som lengtet etter våren..

      Slett
    14. Glemte å si: Håper du får en kjempe fin dag og at solen skinner hos dere i dag også :)

      Klem

      Slett
    15. Ja, crinonen er ekkel... Samler seg så mye rester som kommer ut i store klumper (hos meg ihvertfall) æsj... :/ Føler seg/er våt nedentil hele tiden... :/ Vi tilhører UNN ja, fly får jeg/vi heldigvis dekt. Og deler av hotell, men pasientreiser ser helst at man skal fly frem og tilbake! Litt tungvint når man skal på sykehuset nesten hver dag... Men forrige runde fikk jeg bo privat hos min tante som hadde flyttet til Tromsø :) Jo da, her er det langt mellom hver plass, så tar litt mer tid når man skal på sykehuset i Tromsø... Men jeg tar det som en by/shoppe tur også :)
      Vi har full vinter her oppe, våren kommer ikke før i midten av mai :) hehe :)
      Jeg har bodd 5 år i Trondheim :) Fantastisk by :) Flyttet nordover igjen etter å ha møtt mannen i mitt liv ;) Han hadde ikke så lyst å flytte sør over, så da sa jeg opp jobben, pakket sammen sakene, solgte huset og flyttet nordover :) Hva gjør man ikke for kjærligheten ;)

      Ha en fin torsdag :) :)

      Klem

      Slett
    16. Glemte å spørre deg om du har hatt eller vet om noen som har brukt akupunktur eller refleksolog iforbindelse med IVF? Har vurdert om jeg skal gjøre dette ved siste ordinære forsøk. det koster jo litt for behandlingstimene...

      Slett
    17. Mhm, crinonen renner og kommer ut i klumper her også. Ganske ekkelt egentlig! :) Godt å høre at du får dekket flyreisene :) Hvis ikke hadde det blitt veldig dyrt! Blir vell dyrere for pasientreiser om dere skal fly frem og tilbake hele tiden kontra det å bo på hotell?
      Sikkert artig å reise til "storbyen" å shoppe litt :D
      Ikke vår før i midten av mai?? Off, da hadde jeg blitt gal tror jeg :P (jeg er opprinnelig fra vestlandet. Og jeg syns egentlig våren kommer litt seint i Trondheim også..)

      Trondheim er en vakker by :) Trives kjempe godt her!
      Syns du var tøff som pakket sammen alt og flyttet nordover til din kjære :) Men det er helt sant, hva gjør man ikke for kjærligheten:)

      Jeg har ikke prøvd akupunktur eller refleksolog enda, men jeg har store planer om å prøve akupunktur før neste forsøk :) Jeg har litt trua på det, og det kan jo absolutt ikke skade :) Det er dyrt ja, som alt annet når vi må lage barn hos legen :-/ (Tenk hvor heldige dem er når man bare kan ha sex og bli gravide)

      Slett
    18. Tror nok jeg osgå satser på akupunktur før siste forsøk, det skader jo ikke å prøve. Det koster jo mye å holder på med IVF så par tusen her og der spiller vel ingen rolle, det er jo verdt forsøket så :) Litt bivirkninger av estradot plastret, ømme bryster og dem kjennes større ut.... Ikke så ille akkurat det da :) hehe, til tider søvnløshet, men det varierer veldig fra dag til dag. 1. dag med utrogestan i dag :) Så jeg var tidlig opp for å sette inn disse, så rett ut på sofaen i ca 40 minutter :) Egentlig en fin start på dagen, ´mac´en i fanget og God morgen Norge på tv :) Jeg fortalte svigersøsteren min hva alt koster, hun var i sjokk! Ja, dyrt er det... Men vi ønsker jo et barn vi også, så da spiller kostnadene ikke så stor rolle. Man kan jo ikke sette prislapp på et barn. Så vi tar regningene som de kommer :) heldigvis så har vi jo "råd" til dette. Jeg fikk sjokk da jeg hentet ut medisiner første runde... Viste at det var dyrt, men SÅ dyrt tenkte jeg ikke at det var. Men man kommer til et punkt at man ikke tenker så mye over kostnadene lenger :)
      Ja, de er heldige som bare planlegger å bli gravide så er de det... Verre med oss...
      Ha en fin frega og god helg :)

      Klem

      Slett
    19. Ja,det er helt sant at det er så dyrt at noen tusen fra og til ikke betyr noe særig :)
      Det er kjempe mange som har hatt god effekt med akupunktur ihvertfall, og for min egendel så er det viktig at jeg føler vi har prøvd "alt" som prøves kan. (Før vi eventuelt gir oss en gang)

      Kjedelig å høre at du har bivirkninger! Håper det blir litt bedre når kroppen får Utrogestanen:)
      Jeg er ikke kjent med estradot plasteret. Stemmer det at det er litt "nytt"?
      Første FER forsøket våres hadde vi med medisiner, dem to andre hadde vi i naturlig syklus med kun utrogestan som medisin. (Det var hærlig)

      Har du snakket med legen din forresten om du får sykemelding? :)

      Håper du får en kjempe fin dag :) Har dere planer i helga?
      Vi har besøk av et familiemedlem, så det blir nok litt shopping og leke turist tenker jeg :) Solen skinner i Trondheim i dag.

      Stor klem

      Slett
    20. Jeg brukte plastret forrige fryseforsøk også, så er ikke helt sikker på om det er noe nytt. Hørtes herlig ut å kun gå på utrogestan :) Jeg har time hos fastlegen min neste fredag så jeg snakker med han da. Hvis ikke han vil gi meg sykemelding så tar jeg ut 8 egenmeldingsdager og litt avspasering :)
      Jeg og svigersøsteren min skal på kafé en tur, mannen var ute med guttan i går så han holder seg nok hjemme :) Ellers ingen planer, sola skinner, men det er kaldt... Ha en fin helg med besøk og kos dere som turister og shopping :)

      Klem

      Slett
    21. Ja,det var ganske hærlig å ha fryseforsøk i naturlig syklus og med bare utrogestan som medisiner :) Er jo så behagelig uten alt for mye hormoner i kroppen :)

      Godt at du skal snakke med fastlegen din neste fredag! Håper han er forståelsefull :) Hvis ikke så er det fint at det går an å ta ut egenmeldingsdager:)

      Håper du og svigersøsteren din har kost dere på kafe :) Jeg har brukt litt peng på shopping, og vi har kost oss litt for mye med god mat og sjokolade!
      Gleder meg til mandag igjen! :)

      Det var onsdag du skulle ha innsetting? :) Tar dem opp fryseegget på tirsdag da? Og reiser dere tirsdag eller onsdag til sykehuset?
      Krysser fingrene! :)

      Klem

      Slett
    22. Ja, jeg håper han er forståelsesfull, hadde vært greit og kunne vært hjemme til over påske, men som sagt om han ikke gir meg sykemelding så får jeg jo ro i 1,5 uke ved å ta ut egenmeldinger og avspasering. Vi koste oss på kafé, skikkelig surt vær her på lørdag så resten av dagen var vi bare hjemme, mannen var litt fylle syk :) hehe, så han syns sofa + tv var en flott lørdag kveld :) I går var vi å besøkte tante/onkel gutten vår :) Herlig gutt på 1,5 år :) Han gir oss mye glede, og etter å ha vært sammen med han i et par timer, så er det godt å komme hjem til seg selv å slappe av :) hehe :) Vi en onkel og tante til ei lita jente også som er en mnd eldre :) Hun ser vi dessverre ikke så ofte, men faren, broren til mannen min, er flink å sende bilder og filmsnutter :) Jeg har innsett onsdag kl. 14.20, så jeg tror kanskje at de tar opp eggene sammen dag, hun sa ikke noe om det, men sist tok de dem opp samme dag, så om jeg ikke skulle kommet meg til sykehuset pga innstilte fly så hadde de overlevd til neste dag. Jeg reiser alene i morgen kveld, greit å reise dagen før tilfelle det skulle være fly forsinkelser eller innstilte fly på onsdag. Siden vi må dekke mannen sin flybillett selv på fryseforsøk så reiser jeg alene, men det er helt ok, siden vi ikke har sykehuset i nærheten så må jeg gjøre dette mye alene, men sånn er det bare. blir veldig dyrt om vi skulle ha betalt hotell, fly, perm fra jobb ol for han hele perioden jeg må være borte. Jeg må være i Tromsø ca 10 dager når et ordinært forsøk pågår. 5 dager før uttak og ca 5 dager etter. Sykehuset vil at jeg skal være i byen tilfelle det blir endringer. Har vært heldig å kunne reise hjem i helgen siden uttaket har havnet på en fredag. Mine egg har begge gangene blitt satt inn på dag 5 etter uttak. Kjenner jeg er spent :)
      Gleder meg til de er satt inn og jeg kan ruge i vei :):) Høres ut som du har hatt en fott helg :)
      takk for lykkeønskningene :) det varmer :) Greit å kunne "snakke" med noen som faktisk skjønner dette :) hehe :)

      Klem

      Slett
    23. Krysser fingrene for at legen gir deg sykemelding, så du slipper å bruke egenmeldingsdagene dine og avspassering :)

      Heldige dere som er onkel og tante :)) Godt å låne dem små, og levere dem tilbake etterpå :D
      (Vi er ikke det enda, er en liten familie)

      Skjønner godt at du reiser alene når dere må betale billetten hans selv! Det hadde blitt et dyrt forsøk, spesielt når det i realiteten ikke skal være "så dyrt" med fryseforsøk :) Her jobber mannen i nordsjøen, så jeg har også tatt innsetting alene noen ganger :)
      Oii, 10 dager i Tromsø under ordinære forsøk? Det koster nok veeldig mye! Hvor mye får dere dekket da?

      Dag 5 etter uttak, da er det vell sånn blastocyst embryo? :) Det er myye bedre å sette inn dag fem, for da vet man jo mye mer om embryoet som blir satt inn :) Har du fått ut mange egg per uttak forresten?

      Krysser fremdeles fingrer og tær for det lille håpefulle embryoet ditt :)) Du må ha god tur i dag og masse lykke til i morgen! Hold meg oppdatert når du får sjansen da :)
      PS, ja det er kjempe godt å snakke med noen som skjønner dette med assistert befruktning :))

      Klem

      Slett
    24. Ja, det koster mye å måtte være borte perioden ordinært forsøk pågår. Det er sykehuset som krever dette tilfelle det blir endringer, så da er det bare å være i nærheten av sykehuset :) De sykemelder meg hele perioden. Jeg fikk dekket en del av hotellet/kost + fly i første forsøk. 2 forsøk bodde jeg privat og fikk dekket fly + kost. Ikke at kost er så mye, men det hjelper på. Så får mannen min dekket en tur til Tromsø den dagen han skal levere sitt bidrag ;) det blir jo litt ekstra kostnader når jeg er i byen i 10 dager :) hehe :) Er jo en del dø tid så da går jeg i butikkene og sitter på kafé og koser meg :)
      Jeg hadde vel 12 egg på 1 førsøk og 14 på andre om jeg ikke husker feil. 2 førsøk var det jo 6 egg som overlevde til dag 5, to ble satt inn og 4 til frys :) Så jeg var jo kjempe fornøyd med det :) Hvordan var det med deg?
      Jeg skal holde deg oppdatert :) Spennende tider dette :):)

      Klem

      Slett
    25. Skjønner godt at det blir dyrt da ja! Godt å høre at du får dekket litt av det :))
      Hehe, skjønner godt at det blir dyrt med 10 dager i byen ja :) Shopping og cafeliv koster! (snakker av erfaring, huff :-P) Men det er veldig koselig da, og ekstra viktig å unne seg noe fint i den tiden :))

      Så bra med egg da :-D Ser ut som det var super kvalitet på dem også siden dere hadde så mange igjen til frys :-)
      Her går det bare bra :-) Vi setter ting litt på vent for tiden, så får vi se nærmere når vi starter et nytt forsøk. (må spare også)

      Du må ha masse lykke til i dag :D Jeg krysser alt som krysses kan for den lille eskimoen :))

      Klem

      Slett
    26. Hei :) Da er jeg ruger igjen :) Da er det "bare" ventingen igjen... Alt gikk fint på sykehuset. De hadde tatt opp alle fire eggene /begge rørene, det var et meget bra egg som ble satt inn, iflg bioingenøren :) Legen tok seg god til, forklarte meg hele veien og viste meg på skjermen hva som skjedde. Var hos legen min i dag, og han ga meg sykemelding :) Juhu! Så da skal jeg ikke på jobb igjen før etter påske :) Jeg rakk nesten ikke spørre om sykemeldingen før han sa at det skulle jeg selvføleglig få, var viktig å få ro i denne tiden :) Så nå skal jeg bare slappe av hjemme og kose meg :) Jeg håper alt går bra, men samtidig så tørr man ikke ha forhåpninger, for da blir skuffelsen så mye større om testen er negativ... Men vi må jo bare håpe at det går denne gangen :) Ha en flott helg :)
      Tusen takk for lykkeønskningene :)

      Klem

      Slett
    27. Ååhh,så spennendes :D :D Så supert at egget var av topp kvalitet-det lyder bra!! :))
      Nå må du ruge "godt", og slappe av de neste ukene hjemme. Tiden går seeeint i rugeperioden, så håper du får fylt den med masse gøy :)
      (Skjønner deg veldig godt anngående det du sier at du ikke tørr å ha for store forhåpninger.. Vi mennesker er vell bare sånn for å beskytte oss selv sikkert)

      Har dere planer i påsken da?

      Håper dere også får en kjempe fin helg :)
      Krysser fingrene fremdeles!

      Klem

      Slett
    28. Jeg ruger i vei :) Krysser fingre og tær for at den fester seg denne gangen :):) Men nå er jeg jo blitt skikkelig forkjølet da... Jeg som ALDRI blir syk... :( Så jeg ligger rett ut på sofaen å prøver å slappe av... Håper formen tar seg opp til påsken. Det er godt å være hjemme å slappe av og slippe å stresse på jobb :)
      Siden vi har veldig ustabilt vær her for tiden så ser vi ann været før vi planlegger tur. Håper det blir mange fine turer på fjellet :) Mannen tar også påske ferie nå på fredag så da får vi lang påskefri sammen :)
      Har dere noen påskeplaner?

      Klem

      Slett
    29. Ja,jeg håper også at dere lykkest denne gangen :) I dag har du vell vært ruger i en uke? :) Hvilken dag har du test dag?
      Jeg har også blitt forkjølet! Tror det er noe som går, for her er det ihvertfall veldig mange som ligger rett ut med forkjølelse :)
      Godt at du får vært hjemme å slappe av,det er ekstra viktig når du ruger. (Både for kropp og sjel)
      Vi skal besøke familie på den andre siden av landet i påsken. Det blir koselig. Vi skal kjøre ned, så bare det blir nok en ferie i seg selv :)

      Håper dere får bedre vær da. Turer på fjellet høres kjempe fint ut (Så sant solen skinner og det ikke blåser alt for mye!)

      Hvordan går det ellers med rugeren da? Og har du "god følelse"?
      Krysser fremdeles fingrene mine jeg:)

      Klem

      Slett
    30. Hei igjen :) Liten oppdaterting. Rugetiden gikk fint, men blodprøven fikk jeg svar på i dag. Negativ... Men visste jo d egentlig siden tissetesten var negativ på onsdags morgen... :( Ikke fått mens ennå, men det er nok pga Estradot plastret, slik var det forrige gang også, mensen kom ikke før jeg hadde slutten. Har hatt mye bivirkninger denne gangen, bortsett fra SUPER omme pupper, våkner faktisk om natten fordi de er så ømme, mye murring/stikking/sammentrekkninger i livmor, øm korsrydd, mens lignende smerter, oppblåst og trøtt. Men har hele tiden skjønt at det er medisinnene som har spilt inn. Men jeg er stolt over meg selv denne gangen, tok det negative svaret med stor ro, ingen tårer eller triste stunder :) Mannen min var også stolt over at d gikk så fint med meg denne gangen :) hehe :) Ikke så lett for han når jeg gråter og er super trist lenge etter alle de negative svarene. Men denne gange har jeg jo vært hjemme og slappet av, vi har hatt påskeferie ilag og kost oss masse. så har egentlig ikke tenkt så mye over at jeg var i ruge fasen. Jordmoren jeg snakket med i dag var nok mer trist enn meg, men det er jo godt å høre at de føler med oss som trenger hjelp :) Når mannen min ringte foreldrene sine for å fortelle at det ikke gikk denne gangen heller så sa jeg ifra at jeg vil ikke ha en "sorry" melding fra dem, siden jeg hadde det så bra da :) hehe :) Svigermor hadde bare flitr av meg :) Måtte si til mamma også at det er ikke lov å være trist, for dette er ikke verdens undergang, det er andre som har det verre enn oss :) Jeg må tenke positivt når det ikke gikk veien, jeg har vært så langt nede i kjelleren de andre gangene, og hadde bestemt meg at om det ikke gikk denne gangen så skal jeg være positivt og ikke deppe :) hehe :) Og jeg har klart meg fint så langt denne gangen :) Så nå er det en liten pause igjen, så blir det kanskje nytt forsøk til høsten :) Håper dere har hatt en fin påske :) Vi har hatt nydelig vær og kost oss på tur:) Deilig å være på fjellet :) SOla skinner her i dag så håper været holder seg slik hele helgen så vi kommer oss på tur :)

      Klem R

      Slett
    31. Hei R :) Har tenkt masse på deg,så var godt å høre i fra deg igjen!
      Trist å høre at forsøket ikke gikk veien denne gangen heller. Det er ekstra slitendes når man får så klare og sterke symtomer med medisinene.
      Men jeg beundrer virkelig pågangsmotet ditt og at du klarer å rette opp ryggen og brette opp armene å heller se frem til et nytt forsøk (når dere er klar)
      For det blir jo faktisk tusen ganger lettere å gå gjennom et forsøk når man klarer å forholde seg til resultatet slik. (selv er jeg den som detter ned i kjelleren etter negativt resultat. Men jeg blir der ikke mer enn i et par dager da)

      Jeg syns også det hørtes lurt ut å si til svigerforeldrene dine og moren din at dem ikke skulle være lei seg på deres vegne. Jeg er ihvertfall sånn at hvis noen synes synd på meg, så får jeg det nesten 10 ganger værre (rart,hehe)

      Nei,kos deg med ekstra god mat i helgen, og litt vin (hvis du liker/drikker alkohol da:) )
      Det er ikke så mye annet å gjøre i denne prøverørs karusellen enn å puste litt mellom slagene :) Man må jo ikke glemme å leve heller mellom forsøkene.

      Vi har hatt en toppers påske med nydelig vær og godt selskap :) Solen skinner her også idag, men våknet til litt nysnø i dag tidlig. Jeg vil ha vår nå :D

      Håper dere får en kjempe fin helg :)
      God klem

      Slett
    32. Hei :) Jeg har grått så mange tårer de 3 forrige gangene det ikke gikk, så denne gangen måtte jeg være hard mot meg selv og innstille meg psykisk på at dette er ikke verdens undergang, vi har ihvertfall et forsøk igjen, og kanskje frys hvis vi er heldige :) Enig med deg at man blir enda tristere hvis de rundt blir lei seg på våre vegne :) Merker at foreldrene våre spørr ikke så mye, tror ikke de tørr rett og slett, for jeg og mannen min er ganske sterke personligheter og sier klart ifra hvis det er noe vi ikke synes noe om. Vi er veldig private når det gjelder dette, og det har de nok merket, så svigermor spurte meg i går om jeg hadde begynt på jobb, men ikke noe mer :) Hehe :) Jeg orker ikke legge ut om forsøket, det gikk ikke. Punktum! :) Så snakker vi heller hjemme vi to hva veien videre blir. Det er som du sier, en privat sak å lage barn, selv om vi trenger hjelp. Det føles så mye bedre å være privat rundt dette, det blir ikke så mye forventninger rundt forsøkene, slik det var de andre forsøkene... Det skapte eksta mye stress for oss begge. Det ble så mange å fortelle til at det gikk ikke denne gangen heller... Og familene våre og de vennene som vet blir jo selvføleglig veldig lei seg på våre vegne, og det er jo forståelig. Jeg kan snakke om det hvis JEG føler for det, men hvis noen begynner stille spørsmål og ditt og datt da kjenner jeg at jeg blir litt reservert og har ikke så lyst å snakke om det. Vi vurderer som sagt neste forsøk til høsten, jeg ville egentlig ta til våren, men mannen min skal ha eksamen da, så vil ikke ødelegge eksamens forberedelsene hannes, så kanskje greit å ta det i august/september. Sykehuset mente at det skulle gå bra. Tror faktisk jeg foretrekker å stikke meg med sprøyter enn disse medisinene jeg har brukt nå. Har ikke hatt så sterke bivikrninger tidligere, nesten plagsomt... men hadde jeg vært gravid så hadde alle plagene vært verdt det :) Nå fremover skal vi kos oss og slappe av, synden tur er bestilt :) det blir deilig :) Vi er blitt flinkere å leve mellom forsøkene, før levde vi for disse og glemte oss som par... Derfor ble det jo en lang pause mellom forrige forsøk og det siste. Forholdet vårt en viktigere enn et barn, selv om vi selvfølgelig vil bli en familie, men ikke for en hver pris :) Så håper vi at vårt 5.forsøk gir uttelling :)
      Vi skulle kos oss i helgen med litt vin, men vi var så trøtte begge to at det ble ikke noe :) hehe :) Jeg er ennå så trøtt, men det tar vel litt tid å få ut alle hormonene, sluttet jo på medisinene på fredag.
      Ha en fin dag videre :) Her er det skiftende vær, sol/snø... Det er nok vinter nå, hadde vært fint med vår :):) Klem

      Slett
    33. Jeg tror at når vi skal gå gjennom en så tung psykisk prosess som prøverør innebærer så er det viktig for egen del at man takler resultatene relativt bra. Og det at du ser fremover mot neste forsøk er jo absolutt en slik måte å takle forsøk på.
      Sefølgelig er det menneskelig å bli lei seg over resultatet, men så sant man ikke vil gi opp så er det jo egentlig ikke så mye annet å gjøre enn å se fremover :)

      Jeg kjenner meg sånn igjen i det du skriver at dem rundt oss blir også lei seg over negative resultater, og at dem ikke spør så alt for mye omkring barnløsheten og forsøkene våres.
      For våres tilfelle er det like så greit at dem ikke spør, og som du sier så er det greit å snakke om det når det føles greit ut for deg/oss :)

      Sydentur høres fantastisk ut :D Ingenting som er bedre for kropp og sjel med en tur til syden og massevis av sol og varme :)
      Vi har også blitt flinkere til å leve mellom forsøkene. Det er så utrolig viktig å ikke glemme seg selv og hverandre i prosessen!

      Håper alle hormonene forsvinner ut av kroppen din snart (rart hvor lenge dem henger i noen ganger..)

      Stor klem til deg

      Slett
    34. Hei :)
      Jeg fikk en skikkelig glad melding av ei venninne i går. De er gravide med sitt 2.IVF barn :) Jeg blir så glad når noen lykkes etter et forsøk, for jeg vet jo hva man må gjennom før man evnt blir gravid :) Noen solskinns historier gjør godt, og gir oss håp om at det faktisk går :) Etter alle våre mislykkede forsøk så tenker jeg om det er verdt å bruke tid og energi på en ny runde, men når man er kommet i gang med medisiner så går det jo overraskende greit og man lever jo i håpet om at den lille fester seg denne gangen :) Jeg synes også at det er like greit at ingen spørr :) Har en venninne som vet, og hun spørr litt rundt forsøkene, hvordan det foregår osv, men før hun spørr så sier hun at jeg trenger ikke svare hvis jeg ikke vil, og da er det greit å snakke om det for da er det opp til meg :) Frem til neste forsøk så skal vi kose oss og lade opp batteriene slik at vi har ny giv :) Jeg må jo reise bort og bo i Tromsø neste runde, så jeg trenger litt tid å manne meg opp til det, selv om de dagene går fort, det er jo kun tiden etter uttak til innsett som føles så uendelig lenge... Jeg har jo satt inn på dag 5 begge gangene. I dag begynner jeg å føle at jeg har fått kroppen tilbake, puppene er ennå litt store, men de er på tur tilbake til normalen :) hehe :) Mannen min sa at det var jo synd... hehe :)
      I dag har vi strålende vinter vær, plussgrader og soooool :) Deilig :)

      Klem

      Slett
    35. Så koselig at venninna di er gravid med det andre ivf barnet :))) Det gir håp til oss andre!
      Jeg er enig med deg om at når man først kommer igang med et nytt forsøk så går alt ganske så greit :)

      Høres ut som en super ide å lade opp batteriene frem mot det neste forsøket :) Med så mange dager i Tromsø så skjønner jeg godt at du trenger tid på "å manne deg opp" litt :)
      Nyt tiden på sommeren nå til hverandre, venner, familie og ferie :)
      Så krysser jeg fingrene for at det blir full klaff for oss begge neste gang!

      Her er våren endelig på vei-deilig! :)
      Ønsker dere en kjempe fin søndag videre.

      Klem

      Slett
    36. Hei igjen :) Her har det ikke skjedd så mye på IVF fronten siden sist. Vi har bestemt oss for nytt og siste hovedforsøk i oktober, så fremt sykehuset har plass, men det bruker de, så regner med det går i orden :) Ellers har vi blitt huseiere :) Var jo ikke planen, men av og til så må man vike fra de opprinnelige planene :) Huset er akkurat passe stort for oss to + en liten en, hvis han eller hun vil feste seg denne gangen :) Mensen min var stabil på dagen, men etter fryseforsøket så gikk det vel 45 dager før neste mens, og plutselig 26 dager og nå 22 dager... Merkelig... Så håper den kommer sånn ca på dag 30-35 i september slik at jeg får ringt sykehuset. Hvordan står det til med dere?

      Klem R

      Slett
    37. Hei R :) Så koselig å "høre" i fra deg :)
      Gratulerer så mye med huskjøp :D Tenker det er stas med nytt hus :)
      Så spennendes med nytt forsøk i oktober da :) Krysser fingrene for at sykehuset har plass og at mensen blir litt mer stabil.
      (Min mensen har også blitt endel ustabil etter forsøkene)

      Her er det ingenting nytt for tiden. Jeg søker etter ny jobb, så et nytt forsøk er blitt satt på vent på ubestemt tid :)
      Har dere hatt en fin sommer da?

      Stor klem

      Slett
  5. Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver i dette innlegget! ;)
    Vi var ufrivillig barnløse i 8 år og fortalte ikke til noen at vi var det, ikke engang til våres foreldre eller min søster.
    Så ble det mye utredning på meg ang endometriose og da begynte vi å fortelle det til de nærmeste. Da vi startet opp med vårt første ivf-forsøk så åpnet vi en blogg, vi ga adressen til venner og familie og bestemte oss for å være åpne hele veien der inne. Jungeltelegrafen ga fra seg adressen også, så plutselig var det flere bekjente som også leste den enn vi hadde trodd (håpet på).

    Det er ikke lett for de som ikke har opplevd å være ufrivillig barnløs å forstå hvordan dette er. Uansett hvor mye man forteller, deler og er åpen, så vil det komme kommentarer som "hvorfor ikke adoptere", "ikke tenk så mye på dette, slapp mere av", "hva om dere ikke blir gravide da, tenkt noe på veien videre da?" osv... Spørsmålene, rådene og de "trøstende" kommentarene er mange, men allikevel er det ingen av de som hjelper på en ufrivillig barnløs! Mange av de er mer sårende en hjelpende faktisk! :/

    Det siste forsøket vi fikk fra staten holdt vi for oss selv, jeg orket rett og slett ikke dele det med "verden" (bloggen). Kun nærmeste familie og vennepar visste om det, og de fikk beskjed om å IKKE spørre før vi sa noe selv. Dette var litt for å skjerme oss selv, at vi selv skulle kunne få kjenne på følelsene på godt og vondt før vi måtte dele.
    Situasjonen er jo en helt annen en for de som faktisk kan lage barn i senga hjemme. Det er jo en privat ting, man spørr ikke og graver hos de.. Så hvorfor føler de at de har den "retten" å gjøre det med oss som lager barn på en annen måte?!

    Nei, tankene og følelsene har vært mange, veien har vært lang og vanskelig... Men jeg tror det viktigste er å kjenne litt på hva man føler er best for en selv, ikke for alle andre! ;)

    Stå på! Hver åpne med ansikt og navn eller hold det for dere selv om dere ønsker, uansett ER du ett godt forbilde for andre ufrivillige barnløse!! Du deler din side og dine følelser av dette, uansett om du skriver om det akkurat på dagen det skjer eller uka etter, så får folk ett innblikk i hvordan ting oppleves ;)

    Vi er så heldige at det festet seg og jeg bærer ett ivf-mirakel i magen, så ikke gi opp håpet! En dag er du også den heldige!! <3
    Ikke hver redd for å sett litt grenser til familie og venner, si hva som sårer deg og hva de best kan gjøre for deg, bruk de for det de er verdt ;)

    Krysser fingrene for at dere lykkes og blir den familien dere alltid har drømt om å bli ! <3

    Ps. Sorry for langt innlegg, kjente jeg ble litt ivrig her :p

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Silje :)
      Det er sånne som deg og din kjære som gir håp til oss andre som sliter-virkelig <3 Jeg er så glad for at dere endelig har blitt gravide! Før, når jeg ikke hadde blogg selv, så leste jeg bloggen deres daglig! Tusen ganger har jeg beundret deres åpenhet på bloggen, og ikke minst blitt lei meg når forsøkene deres endte negativt.
      Jeg ble så glad når jeg leste at dere var blitt gravide:))
      Dere er et godt forbilde for veeldig mange andre barnløse!! :)

      Nei, det er absolutt ikke lett for folk som ikke er ufrivillig barnløs å sette seg inn i hvordan vi har det. For de aller fleste er det jo bare til å ha sex og vips så var man gravide. Tanken om medisiner, hormoner og at det er psykisk tungt er fjernt for veldig mange. Men selv om det er fjernt, så må det jo gå an til å tenke litt og ikke si ting som "Det er bare til å adoptere". osv. Så ja, jeg er helt enig med deg med at det er mer sårende enn trøstende slike kommentarer!

      Opplevde dere at det var "lettere" å gå gjennom det siste forsøket når dere ikke hadde folk som spurte og gravde?
      Det siste forsøket våres nå var lettere på mange måter siden det kun var kollegaer som viste om det. (Fordi vi er liten bedrift, og for å slippe spekulasjoner om hvorfor jeg var borte. Neste gang kommer vi ikke til å si noe, men det er en annen historie :) )
      Men ja, å lage barn er privat-om det er hjemme eller hos legen!

      Tusen takk! Dere er også et kjempe godt forbilde for mange andre ufrivillig barnløse (også meg). Tenk hvor mange som finner trøst i deres historie, og hvor mange som har endometriose og som søker historier der par har lykkest! :)) Du hjelper mange andre gjennom bloggen din, og det er supert! :)
      Jeg ønsker også å hjelpe andre ufrivillig barnløse gjennom bloggen, og jeg vet jo selv hvor mye man sitter på google å leter etter andres erfaringer mens man feks er under behandling.

      Det med grenser var et godt råd, det skal jeg ta med meg videre:)

      Tusen takk! Jeg vet at vi blir foreldre til slutt, uannsett om det er biologiske barn eller ikke (men som jeg skriver i innlegget så er det vi to som skal bestemme når vi eventuelt skal gi opp med IVF og begynne en eventuell adopsjon)

      Ps. Jeg liker at du skreiv et langt innlegg og at du ble ivrig :D

      Klem <3

      Slett
  6. Hei jeg klarer det til mine nærmeste.. Men ikke til andre, for mange ganger har jeg tenkt hvor rart det vil være å si jeg er 21 år og er på tur inn i IVF behandling.. Det er noe jeg ikke klarer. har selv vært prøver i over 2 år. Håpet er der jeg har fått konstantert pcos, og har mistet 3 allerede uten at vi får vite hva som går galt. Men pga manglende eggløsning er ivf noe vi har fått beskjed om at det er den neste behandlingen.
    Jeg sitter nesten å bare nikke igjennom innlegget ditt.. For det er meg det er noe galt med, er stemor så mannen kan jobben sin, men jeg klarer ikke å fullføre jobben.. muren vokser fort..

    Håper indelig at dere får det til men det er greit å være barnløs, sjøl om det er sårt.

    klem S

    SvarSlett
  7. Hei S :) Så hyggelig med en kommentar i fra deg.
    Jeg var selv 21 når vi var i gang med prosessen med prøverør (valgte et annet sykehus, så det ble utsatt til jeg var 23) På det tidspunktet hadde vi også vært prøvere i mange år:)
    Og jeg skjønner godt at du syns det kan være vanskelig å fortelle det til utenforstående at dere holder på med IVF, av egen erfaring husker jeg at jeg ble møtt med "Men dere er jo så ung, har all verdens med tid og bla bla bla".
    Vet du, jeg er kjempe glad for at vi startet så tidlig, for dette kan jammen meg ta lang tid!
    (Uannsett,så er vi "heldige" som fant det ut i ung alder, kontra at vi var feks i slutten av 30 årene)

    Trist å høre at dere har mistet flere ganger. Det må være tøft å oppleve! Jeg håper av hele mitt hjerte at IVF'en gjør susen for dere:)) Du får holde meg oppdatert!

    Klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei igjen :)
      Ja ett standar svar fra de nærmeste var også ja men du er jo så ung, du har jo lang tid på deg, du trenger ikke å stresse og bla bla bla.. Legene har stor tro på at vi skal klare det men med en pakke på 3 m misting så er jeg bare veldig tilbakeholden på det at nå funker det liksom.

      Skal nok holde deg oppdatert når vi er igang, må si jeg liker virkelig bloggen din, du og andre som blogger om disse temaene setter ett ansikt for barnløshet.

      Før trodde jeg ikke det var noen som plagdes med å bli gravid, så på det som en selvfølge egentlig til man satt der selv å ikke fikk til.

      Ha en fin helg :)

      klem S

      Slett
    2. Hei S :) Så hyggelig med tilbakemelding om at du liker bloggen!
      Man tror ofte at man er "alene" som ufrivillig barnløs ja. Men i realiteten så finnes det veldig mange av oss :)

      Ja,sant det er kjedelig å få høre at man er for ung,har lang tid og alt det der?
      Som jeg nevnte tidligere så var jo vi også 21 når vi startet med prosessen med prøverør, og per dags dato har vi vært prøvere i snart ni år. Takk gud for at vi begynte når jeg var ung egentlig :)

      Kommer dere til å gå offentlig eller privat med prøverør? :)
      Så fint at du vil holde meg oppdatert :)Er spennendes å følge med andre som driver med prosessen videre.

      Håper du også får en kjempe fin helg!

      Klem

      Slett
  8. En venn-Hei. Etter mange år med forsøk tenker jeg å prøve IVF behandling. Jeg er 41 år gammel og har hørt at jeg får ikke dekket for utgifter fra offentlig. Vet noen om dette er riktig. Hvordan kan man skaffe så mye penger? Ønsker deg lykke til videre!
    Klem fra meg!

    SvarSlett
  9. Hei anonym :) Jeg vet desverre ikke helt hvor grensen går for at man får forsøk dekket av det offentlige, uten å være 100 % sikker så mener jeg å hørt at det er rundt 40?
    Det kan jo være at dere får dekket medisinene, men må betale for selve forsøket?

    Det er dyrt for forsøk ja, i og med at vi er ferdig i det offentlige, så rekner vi med på å bruke minimum 40 000 per forsøk. Så her spares det :) Ellers så går det jo an til å bruke litt av feriepenger og skattepenger? :)

    Jeg vil annbefale deg å ta kontakt med din lokale gynekolog :) H*n vil nok kunne svare på alle spørsmålene dine, og eventuelt henvise dere videre til en klinikk.

    Ønsker deg lykke til videre :)
    Klem

    SvarSlett
  10. Kjære deg! Jeg forstår så uendelig godt hva du mener. Jeg er også for åpenhet og det å gi ufrivillig barnløse et ansikt. Jeg har hatt ett ivf forsøk, dvs ett ferskforsøk og ett fryseforsøk. Vi har vært åpne om forsøkene til de aller fleste rundt oss. I begynnelsen var det spennende for både oss og "dem". Etter to mislykkede forsøk kommer spørsmålene og kommentarene snikende: "Ja, men nå må dere vel tenke alternativt.", "Nå får dere vel sende inn en adopsjonssøknad i stedet", "Nå bør du vel ikke være mer borte fra jobb", "Tenk positivt!", "Ikke alle kan få barn, sånn er livet, det er bare å bite det i seg og gå videre", "Etter andre forsøk- er du sikker på at dere vil prøve ennå en gang? Kanskje dere bør innse fakta? Det er jo mange andre måter å få barn på".
    Hjertet mitt gråter. Det blør. Ikke nok med at jeg skal kjempe for dårlig samvittighet fordi jeg ikke orker å være på jobb. Jeg skal måtte forklare, fortsette å være åpen, svare på alle spørsmål og i tillegg begrunne vårt valg.. Jeg er bare trist, vi er bare triste, men vi har jo ikke lyst til å gi opp. Og om vi gir opp og velger noe annet så er det jo vårt valg. Ingen andre skal få lov til å ha bestemt det før vi sier at nok er nok. Kjenner jeg blir så frustrert, lei meg og fortvilet. Det blir så misforstått. Det vi trenger er støtte.. Stort hjerte sendes til deg

    SvarSlett