Hysteroskopi

I dag var dagen kommet for hysteroskopien. Siste uka har vært en berg og dalbane. Først brevet om celleforandringer og beskjed om at jeg må ta vevsprøve. Og så måtte jeg starte på Primolut sist tirsdag for å stanse blødningene til i dag. På pakkningsvedlegget står det at man skal slutte å blø etter 2-3 dager, men først i dag tidlig var det bare litt brunt utflod igjen. Det er også listet opp forskjellige grunner til at man eventuelt ikke slutter å blø, og med celleforandringen i bakhodet så var ikke Frøken Negativ så veldig optimistisk.

Klokka halv ni satt jeg å trippet på venterommet. Alene. En hyggelig sykesøster kom å hentet meg, og tårene trillet i en blanding av sykehus-skrekk og redsel. Jeg fortalte om redselen min, om celleforandringen og de rare blødningene mine de siste åtte månedene. Sykesøsteren måtte snakke med legen om jeg kunne ta hysteroskopien i dag siden jeg fremdeles hadde litt brunt blod/utflod. (..og siden jeg ville ha den overstått i dag så ble jeg litt lettere hysterisk da!)
Legen var heldigvis enig med meg.
3 paracetter, en vival og en kanyle i handa senere satt jeg i sofaen og ventet en halvtimes tid.
Så fikk jeg en spray som vist nok skal virke litt bedøvendes.

Under hysteroskopien var det med en lege og to sykesøstre. Legen prøvde å komme inn til livmoren min flere ganger, og satt til slutt en lokalbedøvelse for å lette smertene. Livredd som jeg var rant tårene, og det var ikke akkurat en deilig opplevelse. Overlegen ble til slutt hentet, og legene ble enig om at vist de ikke kom seg inn så måtte vi avbryte hele undersøkelsen og heller ta den i narkose.
Jeg fikk en fin liten dose i kanlyen, og ble etterhvert roligere. Livmorhalsen ble blokket ut med forskjellige redskap, og til slutt kom de seg inn med kameraet.
Når de var ferdige så ble en seng trillet inn, og jeg fikk legge meg på den.

Når jeg ble trillet inn på et rom såg jeg på klokka, og da hadde jeg vært der inne i en time. Til vanlig tar en slik undersøkelse ca 15 minutter. Legen kom å snakket med meg, og livmoren min såg perfekt ut!
Det føles nesten litt "desverre" ut. For da er det ingen polypper eller muskelknuter som kan forklare de uregelmessige og laange syklusene mine.
Legen sa også at normalt sett så ville de ikke latt pasienten ha det så vondt, men siden jeg var så bestemt på å fortsette, så gjorde dem det. (Og det er jeg jo glad for)
Jeg fikk ligge i senga i nesten en time, og på vei hjem snakket jeg med gynekologisk poliklinikk anngående om de hadde satt meg opp på en time til vevsprøve.
Jeg skulle få time innen 23. mars var svaret..!

Vell hjemme slengte jeg meg på sofaen, og sov i noen timer. Jeg har vært trøtt i hele dag, og kommer nok til å få sove godt i natt.

Nå er det bare til å vente på å få ta vevsprøven, og det blir ikke noe hastverk anngående forsøk i Danmark før jeg har fått svar på den.

Nok en gang venter vi i denne karusellen..