Translate

mandag 17. desember 2012

Hvem er DU?

Som ufrivillig barnløs har jeg mange ganger søkt meg gjennom internett etter andres erfaringer med assistert befruktning.

Jeg har søkt på google etter andres erfaringer med hvordan det er å gå gjennom et IVF-forsøk, om sykemeldinger, humørsvinginger, og hvordan man skal forholde seg til jobben.

Jeg har letet etter andres erfaringer med uttak, innsetting, befruktning, vondhet etter uttak osv. Spesielt etter siste forsøket nå når vi opplevde å bare ha ett godt embryo igjen til innsetting så har jeg letet gjennom hele google etter andre som har opplevd det samme.
Var det egentlig god kvalitet på embryoet siden det bare var ett igjen? Var det noen som hadde blitt gravid med bare ett godt embryo?
Jeg fant svar, gode svar på det jeg lurte på. Og nettopp derfor syns jeg det er viktig at vi som er ufrivillig barnløs deler våres erfaringer med andre.

I rugetiden min datt jeg over flere blogger som var skrevet av jenter som hadde lykkes med assistert befruktning. Man er ganske gal i rugetiden, og noen ganger er man faktisk helt sikker på at man få dager senere sitter med positiv test. Man leser om andres erfaringer. Om ømme bryster som kommer rugedag 2, om smerter og murringer i livmoren som begynner rugedag 3, og om folk som faktisk ikke hadde noen tegn på svangerskap-selv om testen viste positivt rugedag 14.
Kanskje det ikke er lurt å lese slikt, tenker kanskje du nå. Vell, jeg er ikke enig. Selv om det sikkert høres helt rart ut, så får det ihvertfall meg til å komme gjennom rugetiden. Man klammrer seg til håpet og troen på at man en gang skal lykkes!

Så over til overskriften på dagens innlegg. Hvem er DU?

Kanskje er du ufrivillig barnløs selv? Kanskje skal du i gang med ditt første forsøk, eller siste for den saks skyld. Kanskje har også du søkt hele google opp og ned etter andres erfaring med assistert befruktning?
Kanskje er du mor, far eller søsken til noen som må lage barn hos legen? Kanskje du er venninne eller venn? Besteforeldre, eller rett og slett god kollega som søker litt forståelse om prosessen.

Legg igjen en kommentar da vell :) Fortell litt om deg selv, og hvorfor du eventuelt leser bloggen.
Er du ufrivillig barnløs så fortell gjerne hvor mange forsøk dere har hatt, og om dere har lykkest.
For når nettopp du har lykkes, så gir du håp til oss andre:)




10 kommentarer:

  1. Hei!
    Jeg trodde barneønsket vårt måtte oppfylles ved hjelp av IVF. September 2010 sluttet jeg med prevensjon, og vi var klare for et lite knøtt! Men det lot vente på seg! I desember 2011 hadde vi første time hos lege på det lokale sykehuset. Vi fant ut at det trolig hadde noe med mannens svømmere å gjøre. Dette viste seg å være feil, så i mars 2012 måtte jeg inn til lapraskopi. Der sto alt bra til, eggledere var åpne og fine. Likevel ble søknad om IVF sendt. Det var veldig betryggende! I juni iår begynte jeg på pergotime i håp om at det skulle funke før evnt IVF. Blodprøver tatt etter kuren viste at jeg ikke hadde eggløsning i det hele tatt med Pergo! Time til IVF ble satt i september, og vi var veldig spente. I august var vår "siste" sjanse til å få til noe på egenhånd, men jeg skal ærlig innrømme at jeg hadde liten tro på at det ville gå.. Uka med eggløsning kom og gikk, og jeg glemte hele greia litt. Medisinen fra IVF-klinikken ble levert på døra, og lå klar i kjøleskapet. Nå gikk jeg bare å ventet på mensen.. 3 dager før IKM fikk jeg et plutselig innfall om å ta en graviditetstest (aner ikke hvorfor, for jeg takler mensen mye bedre enn negativ test). Testen viste svaaaaakt positivt. DET ble en veldig merkelig dag! Jeg turte ikke teste meg igjen samme dag, livredd for negativt. Dagen etter testet jeg igjen, denne gangen litt mer synlig strek.. Nå er jeg akkurat halvveis med en liten gutt i magen :)

    Grunnen til at jeg kom inn på bloggen din, er fordi jeg faktisk har litt behov for å lese om dette temaet. Jeg var så sikker på at dette skulle bli hverdagen vår, og er fortsatt litt i sjokk. Vi har flere vennepar/par i familien som har gjennomgått IVF, med vekslende resultat. Dette er et interessant tema, og jeg er så glad for at det faktisk er hjelp å få! Det gjelder bare å ikke gi opp! Et vennepar av oss hadde fått beskjed om at de ikke kunne få barn på egenhånd (tette eggledere). To forsøk pluss et par fryseforsøk med negativt resultat, gjorde at de vurderte å ikke bruke siste forsøk, men heller adoptere. I sommer ble plutselig hun dårlig, og det viste seg at egglederne ikke var like tette likevel.. Slike historier finnes det vel mange av, og bør brukes til oppmuntring i mørke perioder!

    Jeg ønsker dere masse lykke til, og håper at alt ordner seg for dere snart :)

    SvarSlett
    Svar
    1. For en fantastisk historie,Hanne:) Gratulerer så mye med gutten i magen! Det er alltid fint å lese om dere som plutselig blir gravide på egenhånd før IVF forsøk.

      Jeg er helt enig med deg, dette er et interessant tema, og takk gud for at det finnes hjelp å få. De aller fleste lykkes jo på en eller annen måte til slutt, heldigvis.
      Fint å lese om venneparet deres også, flott at noen lykkes mot alle ods-det gir nok håp til mange ufrivillig barnløse!

      Slett
  2. Hei!
    Kom over bloggen din for et par dager siden da jeg finleste ønskebarn sitt forum, så ja jeg er blant de som googler ivf opp og ned! :) Du beskriver dette temaet så godt synes jeg, det er veldig kjekt å lese i bloggen din. Kommer til å følge denne :)

    Litt om meg, el oss, vi er jo to om dette :) Har prøvd i litt over to år. Tenkte for et år siden at -jaja, vi kunne nå bare sjekke om alt var ok- få det bekreftet liksom. Tenkte bare vi brukte litt lang tid, at vi ikke hadde truffet helt. Så sjokket ble rimelig stort når de fann ting som galt, først med mannen, så med meg..IVF er vårt eneste alternativ og håp for egne barn. Og oddsene er dårlige, på grunn av meg. Jeg har rett og slett ikke så mange egg igjen. Siden ventetiden i det offentlige er såpass lang tok vi et forsøk på Hausken i høst. Endte med at ingen av eggene som ble tatt ut ble befruktet :( Men nå er tiden inne for det offentlige, har kun fått et forsøk der p.g.a lave eggreserver. Så krysser nå alt for at det går i januar :)

    Godt å lese at legene kan ta feil, og at plutselig kan spiren sitte tross alle odds :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Godt å lese at det ikke bare er meg som googler IVF opp og ned:) Kjekt å lese at du kommer til å følge bloggen min :)

      Det var litt av en tung vei dere har gått gjennom IVF-karusellen. Det er sjokkerende og tungt å få beskjed om at man ikke kan få barn på naturligvis,og spesielt også hvis de gir dere dårlige odds. Men, når det er sagt så er det maaange som har lykkes "mot alle odds" også.
      Er det lav AMH du har? Hvis det er det, så annbefaler jeg deg å lese dette ihvertfall: http://forum.snartgravid.com/showthread.php?t=118600

      Jeg ønsker dere ALT godt til forsøket deres i januar. Det er jo bare ett gullegg man faktisk trenger for å bli gravid :) Så annbefaler jeg deg å lese mest mulig om deres diagnose, for det finnes alltid solskinnshistorier der ute og folk som har "prøvd nye ting" som har hjuplet dem.

      Masse lykke til:))

      Slett
  3. Hei, jeg kom over bloggen din når jeg leste inne på Veien til et kjærlighetsbarn. Jeg og mannen min har vert prøvere i 6 år. Jeg har en eggleder som er litt dårlig fant vi ut etter lapraskopi, ellers alt ok med begge. Vi har prøvd IVF og etter første forsøk ble ingen av eggene befruktet. Derfor ble det bestemt at på "andre" forsøk skulle vi prøve ICSI. Da ble ett egg bra nok til innsetting, men jeg ble ikke gravid. Tredje gang (forsøk 2) skjedde det samme, og jeg hadde i tillegg en helt for jævlig sur lege som ikke var positiv når jeg hadde satt inn egg -da måtte jeg plutselig slanke meg sa han i gangen foran flere andre pasienter/pleiere. Tredje gang jeg skulle sette inn var jeg pissnervøs for å få samme lege igjen, men fikk en kjempekoseøig kar, han sa indirekte at mine to tidligere forsøk ikke burde vært gjennomført med tanke på kvaliteten på eggene -og at de derfor hadde spolert to offentlige forsøk for meg... UUtrolig surt!! Ble ikke gravid da heller, og følte meg totalt knust. Nærmere to år med håp, spenning, gru, angst osv I tillegg kom stresset med å skjule det på jobben (nyansatt) og for andre jeg ikke hadde lyst skulle vite om det før etterpå. Grunnen til det, var min svigerinne som gjorde det samme, men fortalte det til alle -hun ble så lei av mas og råd og spørsmål om graviditet etter insetting osv...
    Jeg taklet medisinene helt fint, og var kun sykemeldt for å reise til sykehuset (langt) for uttak/innsetting, var alltid tilbake i full jobb dagen etter (sikkert ikke det lureste). Uttak og innsetting synes jeg var ok, litt menssmerter etter uttak. Det ALLER verste er de dagene fra innsetting til du venter på å teste /mensen.. Psykisk terror og helvete på jord. Etter IVF har jeg blitt gravid av meg selv uten noe hjelp -med tvillinger. Desverre så spontanaborterte jeg i uke 13-14, først en så den andre. Nå går vi her i spenning og venter hver mnd på et STORT mirakel, og livet står liksom på vent føles det som.... Men vi gir ikke opp, og jeg har troen på at det skal bli vår tur. Veldig usikker på om jeg vil prøve IVF igjen, og min svigerinne/bror lyktes heller desverre ikke med IVF. Ønsker dere masse lykke til, jeg blir så sint når par som prøver alt og ønsker seg barn mer enn noe annet ikke skal lykkes -og så blir folk som ikke vil ha flere /ikke tar godt vare på barna sine gravide så lett som ingenting...

    SvarSlett
    Svar
    1. Trist å lese at du spontanaboterte tvillingene :( Verden er ikke mye rettferdig!
      Dumt at sykehuset spolerte to av de offentlige forsøkene deres! Av og til føler man desverre at det er et løpeband på de offentlige sykehusene..

      Skjønner godt at det opplevdes stressende å skjule forsøket for de på jobben..Tidligere forsøk har jeg vært student, mens dette siste var jeg i jobb. Jeg valgte at sjefen fortalte de andre om forsøket, men angret meg i hel etterpå da det ble snakket om i kulissene. Selv ønsker jeg heller ikke å snakke med barnløsheten min til kollegaer, for jeg syns at det å lage barn er personlig. Kanskje jeg kan snakke åpent om det hvis vi lykkes en gang :)

      Ønsker dere lykke til videre, og håper at dere snart får oppleve et stort mirakel igjen :)

      Slett
  4. Jeg fikk beskjed som 20-åring at jeg ikke kunne få barn etter kreftbehandling. I tillegg har jeg det siste tiåret slitt med senskader som nyresvikt osv. Jeg fikk beskjed om ufrivillig barnløshet på et tidspunkt hvor jeg tenkte på ALT annet enn barn, og jeg brukte tjueårene på å bli frisk, få en god utdannelse og være ute på turer. Formen har blitt bedre og bedre, o g jeg har jobbet meg oppover. Pga mye sykdom veide jeg 85 kilo på det meste, men etterhvert tok jeg opp aktivitetene jeg hadde holdt på meg i ungdomsårene, og kiloene rase av. Jeg tok interessene mine til et høyere nivå og gikk en skitur til Sydpolen og klatret fjell på 7000 meter. Jeg hadde en god jobb og en dyr hobby som jeg hadde tid og penger til. Det var i dette gamet meg møtte mannen min. Verdens herligste mann! Vi giftet oss, og det har aldri vært tanken at vi skulle få egne barn pga min "diagnose". Vi blir avlastningsforeldre til en herlig gutt og er innimellom heltids fosterhjem for han. Så for to år siden skulle jeg igjennom en operasjon som innebar at jeg måtte slutte med p-piller i noen uker. Dette var ingen problem tenkte jeg. En tid etter operasjonen innser jeg at "noe" har skjedd. Jeg har rett og slett blitt gravid på første forsøk. Det hele er ikke til å tro og vi er lykkelige, men også sjokkerte. Nå er sønnen vår et år og vi er allerede gravide med en lillesøster/lillebror! Isteden for å lese gravidblogger og mammablogger i graviditetene, leser jeg logger som dine. Kanskje for å kjenne på takknemligheten? Kanskje prøver jeg å forstå ønskene deres fullt ut? Samtidig som jeg har (trodd at jeg har) vært i samme situasjon som deg og dere, har jeg ikke vært det. Jeg har motsatt utgangspunkt. Jeg har fått høre at jeg er steril FØR jeg prøvde å få barn fremfor at jeg får høre at jeg vil ha problemer med å få egne barn etter at jeg begynte å prøve. Jeg brukte ti år på mitt liv på å innse at jeg ikke skulle få egne barn og hadde fullstendig innfunnet meg med det. Jeg ville ha levd et fullverdig liv som fostermamma. Jeg er like glad i storebror som er i fosterhjem hos oss som vår egen ettåring. Jeg har veldig tøffe graviditeter, noe som til dels skyldes de skadene jeg fortsatt har etter kreftbehandling. Jeg synes graviditetene er vanskelige å takle. Jeg ER jo fornøyd. Jeg ER takknemlig. Men jeg går gjennom mye for å gjennomføre de. Dette blir dermed vårt siste egenproduserte barn. Mulig vi tar til oss et barn til gjennom barnevernet. Det får tiden vise. På veien videre skal jeg heie på alle som prøver å få barn. Prøve å forstå. Jeg jobber til daglig med overgrep mot barn og i tillegg er vi "ansatt" i barnevernet som fosterforeldere, og er det noe jeg har lært, så er det at de jeg anses som de beste omsorgspersonene, ofte er de som sliter mest med å få barn... Livet er ikke rettferdig alltid... Jeg ønsker dere all lykke til videre! Mette

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for at du delte historien din med oss,Mette! :)
      Den tar virkelig pusten ut av meg. Du har levdt ti år i livet ditt som ufrivillig barnløs, og det er så godt å lese at til tross for det så "levde du livet fult ut" med hobbyer og tur til Sydpolen.
      (Der har nok jeg, og flere noe å lære)
      Fantastisk å lese at legene heldigvis tok feil også, og at dere ble gravide <3 Og selv om du ble forholdsvis "lett" gravid når du sluttet på p-pillene, så har du likevel kjent på følelsene ved å få beskjed om at du ikke kunne få barn.

      Fosterhjem er også noe vi kanskje vil snuse innom med tid og stunder. Jeg har selv vokst opp i en vanskelig barndom, og brenner for at flest mulig barn blir sett og hørt, og ikke minst har trygge forutsigbare omsorgspersoner i livet sitt.
      Desverre har jeg ikke så mye å gi mens vi holder på med IVF, og min kjære jobber i nordsjøen 4 uker på, og 4 av, så vet ikke om det hadde hatt betydning hvis vi skulle vært forsterforeldre?

      Gratulerer nok en gang med begge barna dine :)
      Stor klem til deg

      Slett
  5. Legger igjen et lite spor her jeg også.

    Vi lyktes på første fryseforsøk, etter et negativt inseminasjonsforsøk samt et negativt ferskforsøk (IVF).

    Håper snart dere også lykkes.

    Stor klem fra meg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for "sporet" anonym :) Og gratulerer med positivt fryseforsøk:)

      Klem

      Slett