Sprøytestikker..

I går var dagen for cystekontroll på sykehuset. Jeg møtte klokka 11.00 og hadde time 10 minutter senere. Etter at jeg har begynt i arbeidslivet og blitt kjent med en god del mennesker i denne byen så er det litt skrekkblandet fryd med å sitte der på venterommet på sykehuset. Det er nemmelig helt åpent med kun noen få planter som skiller venterommet fra resten av korridoren.
Siden fertilitetsavdelingen ligger på Kvinner-Barn huset, så er det mange gravide, fedre, barn og besøkende som går forbi. Og de jeg minst vil vente mens jeg sitter å venter er nettopp kjentsfolk.
 Jeg har heldigvis ikke møtt på noen enda..:)
11.10 ble døren til fertilitetsavdelingen åpnet, og jeg ble møtt av en hyggelig lege. (Egentlig den jeg har likt minst, men etter å bli "kjent" gjennom årenesløp så liker jeg faktisk mennesket veldig godt)
Jeg skal ikke legge ut om hele gynokologtimen min der jeg lå å spriket med beina og hadde nybarberte legger og diverese. Men jeg kan heller fortelle at det var en cyste der, men de valgte å la den være siden den ikke lå i/på eggstokken. Puh, tenkte jeg. For det er mindre behagelig å ta den bort.
Etter jeg hadde fått klær på meg igjen, så tok legen seg tid til å snakke litt. Det er godt å bli møtt med forståelse, og få svar på ting man lurer på. Jeg spurte om det var mulig å få inn to embryo denne gangen, men fikk et blankt nei. St.Olavs er ganske streng på det har jeg hørt..

Så over til overskriften: Sprøytestikker. I går kveld tok jeg offisielt den første sprøyta dette forsøket. Mannen, (som skulle komme hjem etter fire uker på havet i går kveld) har alltid vært den som har fikset klar sprøytene til meg. Så i går leste jeg punkt for punkt i bruksanvisningen før jeg stakk sprøyta inn. Ingen problem, og det er heller ikke vondt :)